Bokelskere.no

Historien om indianerne er tragisk. Voldshandlingene og fordrivelsene av naturfolket er grusomme kapitler i historien. Da den såkalte sivilisasjonen fra Europa kom til Amerika, med sine hardhendte tvangsmetoder og voldsovergrep, eksisterte dette naturfolket etter hvert med brukne rygger. Noen ganger skammer jeg meg over å være medlem av den menneskelige rase og denne såkalte sivilisasjonen...

Fortellingen om sju bål er ubehagelig lesestoff om indianernes historie.
Jeg ble engasjert. Men det var noe med skrivestilen her som ikke fenget meg. Alle gjentagelsene var irriterende og unødvendig. Gjentagelsene førte til at jeg fikk følelsen av at dette ble altfor sentimentalt. Et direkte språk uten så mange gjentagelser ville ha fungert mye bedre for mitt vedkommende.

Du verden!
Det finnes to type mennesker: de som snakker om Slaget ved Wounded Knee – og vi andre som kaller det Massakren ved Wounded Knee.
I går leste jeg på nettet om oljeselskap som skal inn i indianerreservat og naturreservat for å høste av hva kloden har gitt oss. Kloden har gitt oss mye, Christoffer Columbus for eksempel – en skikkelig drittsekk som også er med her. Her er med mange andre også, noen slemme, noen mest snille, og mange som bare er.
Boka er veldig velskrevet. Lyrisk. Kjempefin komposisjon. Forfatteren tar oss med inn i historien til indianerne forskjellige steder, tider, land og perspektiver. Han følger også to – tre personer i nyere tid, og snører alt dette sammen med bla Statoil, tankegodset til Evo Morales i Bolivia og noen norske journalister. Boka er både drømmende, romantisk, kritisk og voldelig. Det er vanskelig å skrive noe om urbefolkning og europeisk skattejakt uten å beskrive vold – ekstrem vold. Her ble voldsbeskrivelsene ekstra sterke. Ikke på måten han beskrev volden rent teknisk, men det var måten han beskrev tankene rundt dem på. Forfatteren skriver kapitlene med forskjellige jeg - perspektiver, og når han beskriver voldsutøverne i jeg -perspektiv ble det utrolig sterkt. Veldig dristig gjort. Kjempekvalmende å være inn i hodet på en som torturerer, voldtar og lemlester. Men la det være sagt, dette er ikke en ”splatter-bok” – volden hører med og passer veldig godt inn i historien. Den kunne ikke vært uten, og her er også mye varm søken etter, og opplevd kjærlighet. Veldig bra bok, som tar for seg rasisme, overgrep mot urbefolkning før og nå, opprør, kjærlighet, fortvilelse, kynisme, søken etter kjærlighet, identitet og blodsbånd – og rettferdighet.
Dette var boka si det ja. At den ikke står øverst på hyllene hos bokhandlerne er et under – men sånn er dessverre bokverden. Merk dere Johan B. Mjønes.