Sophie vert enke som trettiseksåring. Ho går gjennom mange stadier i sorgprosessen, og trur at det finst ein perfekt måte å vere enke på. Ho vert innhenta av eigne kjensler, og det går raskt nedover med henne. Boka er likevel skriven på ein sorgmunter måte, og er ei god bok å setje seg ned med.
Det at folk har det så vondt inni seg at dem gjør helt merkelige ting finner jeg ikke morsomt, bare trist! Dermed likte jeg ikke første delen av denne boka i det hele tatt, den tok seg derimot bra opp mot slutten. Hadde hele boka vært som slutten ville den fått mye høyere terningkast.