Bokelskere.no

Egentlig er jeg jo en sucker for alt med skjønnlitterære referanser (for eksempel elska jeg Special topics in calamity physics), men her syns jeg det blir litt overkill. Historien i boka er linket opp mot en masse referanser til bøker jeg stort sett ikke har lest, og selv om jeg får med meg essensen blir det liksom ikke helt spot on for meg.

That said, så er dette en ganske bra graphic memoir (selv om jeg likte f.eks. Persepolis og Calling Dr. Laura mye bedre), den dysfunksjonelle familien skildres på en god måte og den blågrønne fargepaletten passer perfekt til den ikke helt lystige historien.

Dette er både rebound lesing og kjøping. Har lest den før, men nå eier jeg den. Det første som slår meg når jeg leser den på nytt igjen er: Har folkene som lager HBO serien "Six feet under" lest den? Første gangen jeg leste den var det bare en detalj at faren eide et begravelsesbyrå og preparerte lik, for meg hadde ikke det noe med historien i seg selv å gjøre, men etter å ha sett "Six feet under" la jeg godt merke til den.

Ellers dreier boka seg om tre akser:
- Det å være homofil
- Det å ha en dysfunksjonell familie
- Litteratur

Hos meg er det dragningen mot de to siste som fenger. Det å være homofil er for meg en teoretisk størrelse som jeg ikke kjenner til, og sett med norske øyne - og tid - er det ikke så dramatisk å være homofil som det skildres i boken. Det er faktisk bare en gang jeg kjenner et støkk i meg og det når det sies at faren var homofil i en tid da det sto hvite og fargete på drikkekranene - da skjønner jeg hvor uakseptapelt homofili var. Og jeg skjønner også teoretisk hva faren har gått gjennom, men dette er Alisons bok og fokuset ligger ikke her. Har satt Odyssen opp på ønskelisten etter denne boken, får se om den kommer til meg noensinne.