Bokelskere.no

Jeg har slitt med å komme gjennom denne boka, store partier har jeg skumlest. Det er ingen dårlig bok men et alt for messende og religiøst språk for meg. Siden det var den eneste boka jeg hadde med meg på ferie leste jeg den ut. Slutten viser at hun regnes som som en av Amerikas store nålevende forfattere. Hun har dessuten skrevet en oppfølger med tittel Jack som er den personen som løfter boka helt på tampen, kanskje tar jeg meg mot til å lese den...det er den siste boka i denne serien på fire bøker.

Vi befinner oss i den lille byen Gilead på midten av 50-tallet, og frikirkepastoren John Ames på 76 år - bokas jeg-person - vet at han står med et bein i graven. Han er i ferd med å etterlate seg en svært ung kone og deres syv år gamle sønn. Boka er ment som en kjærlighetserklæring og et slags testament til sønnen.

Pastoren forteller ikke bare sin egen livshistorie, men også brokker av sin fars og bestefars livshistorie. Alle var knyttet til kirken, og ofret sine liv til Gud og prestegjerningen.

Boka er virkelig nydelig skrevet, og forfatteren fikk også Pulitzer-prisen for den i 2005. Like fullt fenget den meg ikke. Dvs. den har absolutt sine høydepunkter, særlig der forfatteren frigjør seg fra beskrivelsen av prestegjerningen og skriver om ulike menneskeskjebner pastoren har kommet borti i løpet av sitt liv. For meg ble det rett og slett for mye om prekener til at boka klarte å engasjere meg. Når jeg likevel ikke gir dårligere karakter, skyldes dette det vakre språket i boka.