Rishøi bruker den samme formelen igjen og igjen, men det er så forbasket godt gjort at det er umulig å ikke la seg bevege - selv om du aner hva som kommer.
Intensiteten, fortvilelsen og troverdigheten lodder dypere og dypere for hver novelle, og til slutt sitter du forsvarsløs igjen, på tross av at du vet forløsningen venter. Hvilket gjør det hele bare enda mer sårt.
Novellekunst definert.
Akkurat ferdig med Ingvild H Rishøis Vinternoveller. 3 sterke noveller om foreldre og barn , kjærlighet under trange og vanskelige år. Er matt, så sterkt, så vakkert og sensitivt skrevet. Så trist, så bra… Skjønner hun anmelderen som skrev at Rishøis noveller fikk henne til å grine gang etter gang.. Anbefales!
Tre sterke, vonde, fine, perfekt komponerte noveller om mennesker som prøver så godt de kan, som så veldig gjerne VIL få til bedre, men som sitter fast i livene sine sånn de har blitt. Tekstene rører ved strenger som sitter dypt inne i meg, røsker i meg, piner meg, men gir meg også håp. Karakterene er så levende, språket så perfekt, ikke ett ord for mye. Jeg elsker Ingvilds noveller, og de blir bare bedre og bedre.
Les denne boka!