Bokelskere.no

Hvit som snø er andre bok i triologien om Lumikki.
Den handler om at Lumikki drar til Praha for å ta seg litt fri, men ikke alt går som hun hadde planlagt. Alt var perfekt inntil hun møtte en som utga seg for å være søsteren hennes. Lumikki begynner å tro på at Zelenka faktisk er halvsøsteren hennes, og etterhvert begynner det som skulle være ferie, til å bli et mareritt der de begge må rømme for livet.

Rød som blod
Rød som blod handler om en ensom 17 år gammel jente, kalt Lumikki. Alt pleide å være som det vanlige inntil hun en dag finner flere tusen kroner hengende til tørk på et rom der ingen pleier å være, utenom henne selv. Lumikki pleide å dra dit for å tenke for seg selv og konsentrere seg om det viktige i livet hennes, og hva som burde være det beste for hennes egen fremtid. Men da hun fant pengene var hun ikke helt sikker på hva hun egentlig blandet seg inn i.
Det jeg likte spesielt mye med boken var hvordan den skiftet mellom de forskjellige personene i boken, for å få et innblikk i hvordan de har det.

Interessant å lese krim for ungdom. Denne hadde godt driv og var absolutt spennende! En annen ting er å lese bøker om hva ungdom er opptatt av i dag i Finland.

Fin ungdomsbok, som jeg likte godt

Stripet for hypen, er boka nokså ordinær. Men den gjør ikke skam på sub-sjangeren sin (krim for ungdommer). Den gjør det den skal; gir leserne en håndfull karakterer med en blanding av gjenkjennelige og unike sider, et greit plott, noen spennende scener og en spiselig klimaks som fint legger opp til en oppfølger.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Hovedpersonen er som Mikke Mus, som ufrivillig havner i det ene mysteriet etter det andre, og hun klarer ikke å ligge unna ...

Etter en hektisk periode med litt vel mye spenning, drar tenåringsjenta Lumikki Andersson til Praha alene for å komme seg unna lengsel, stressende dager og bare få litt tid for seg selv. Hun vil dra til et sted hvor hun ikke er kjent og klare seg alene. Føle seg selvstendig og bare være. Få en ferie fra andre og få litt tid for seg selv. Og Praha er ikke det verste stedet å dra til. Men ferien hennes blir alt annet enn avslappende. Når en jente går bort til henne og påstår at hun er hennes søster, blir Lumikkis rolige tilværelse snudd på hodet, og hun blir dratt inn i noe hun ikke kan ta avstand fra, for som vanlig er nysgjerrigheten hennes for stor. Og hun blir før hun vet ordet av det dratt inn i det ene og det andre, og nok et mysterie må oppklares. Samtidig må hun passe seg for en leiemorder som er ute etter å ta livet hennes til enhver pris uten at hun aner hvorfor ...

Hvit som snø er oppfølgeren av Rød som blod som jeg leste i fjor og Hvit som snø er bok to i Snøhvit - trilogien. Jeg likte forgjengeren Rød som blod godt for der var det mye som skjedde, det var intensitet og det var ikke vanskelig å ikke like karakterene og jeg håpet at Hvit som snø ville havne på samme nivå. På en måte gjorde den det, men samtidig ikke. Dessverre var ikke konseptet like intenst og interessant som den forrige boka i trilogien, og for det andre blir ting litt vel søkt og tilfeldig til at det blir "troverdig". Ting skjer litt for lett enkelte ganger.

Jeg likte godt at settingen var satt i Praha (har selv vært der to ganger) så det var ikke vanskelig å forestille seg byen mens jeg leste og det er en by med mye atmosfære i. Byen er både mystisk og vakker. Et ypperlig sted for en thriller. Og det er bare helt utrolig hvordan Lumikki klarer å havne opp i det ene problemet etter det andre uten å anstrenge seg. Hun har en evne til å blande seg opp i alt mulig uten at det er meningen ...

Dette blir en kort anmeldelse fra min side. Jeg vil gjerne være kortfattet når det gjelder oppfølgere i redsel for å røpe for mye eller noe som helst. Det er lettere å skrive lengre når det er førstebok eller enkeltstående bok det er snakk om. Så dette blir en kort anmeldelse av hensyn til de som vil lese trilogien, men som ikke har begynt ennå. Vil jo ikke si for mye. Men vil med dette si at Hvit som snø er en verdig oppfølger og jeg liker at Lumikki ikke har forandret seg. At hun er den hun er. Oppfølgeren hadde ikke samme intensitet som den forrige, men det er et fint mellomledd til neste bok. Håper jeg får sjansen til å lese tredje og siste bok også.

Rød som blod er den første boka i Snøhvit-trilogien, også kjent som Lumikki Andersson-trilogien, og den har blitt beskrevet som intet mindre enn en sensasjon. Det er kanskje ikke så rart, siden rettighetene har blitt solgt til omkring 40 land så langt. Spørsmålet da blir om den faktisk tåler vekten av sin egen suksess og hypen som følger med.

Lumikki er oppkalt etter Snøhvit, men hun synes ikke selv at de er særlig like (håret hennes er brunt, ikke svart. Leppene er rosa, ikke røde. Huden er lys, ikke hvit. Sminke ville ha gjort mye, men det gidder hun ikke). Hun klarer den vanskelige balansegangen det er å ikke høre til noe sted, men å passe inn overalt på skolen. Dette er med vilje og viten – hun gjør et poeng av å ikke kunne bli plassert i noen boks, og å gli rett inn. Være usynlig, men ikke sær. Kunne henge med alle, uten at det virker påtatt. Kunne spise alene uten at det virker påtatt. Hun har grunner for å kjøre en sånn linje, som blir tydeligere utover i boka.

Planen om å være usynlig går til helvete når hun tilfeldigvis går inn på mørkerommet på skolen og ser penger som henger til tørk. Hun dras inn i noe stort og farlig, helt uten å ville det selv, gjennom blant annet den pene, privilegerte jenta Elisa, som også er datteren til en sentral politiinspektør. Plutselig er vgs-elevene involvert i internasjonal kriminalitet – narkotikahandel, drap, korrupsjon og hvitvasking av penger. Veien ut blir kanskje bare å bevege seg rett inn i hjertet av saken, hvor farlig det nå enn blir.

Lumikki er en protagonist av det gode slaget. Hun er tøff, smart og sterk, og hun klarer å være disse tingene uten å være bitchy mot andre jenter eller gjøre seg dummere enn hun er rundt gutter (som ser ut til å være linjen mange andre YA-heltinner legger seg på). En viss kynisisme tillater hun seg dog – med rette – men hun er forsiktig med å dytte folk inn i bokser med merkelapper. Også er jeg svært fornøyd med det faktum at hun ikke preges av det syndromet mange andre YA-jenter preges av, nemlig at gutter som stalker eller er slemme belønnes («det er egentlig ikke stalking eller mobbing om de er kjekke»). Hun tar igjen.

– Vet du hva? Egentlig kunne du sett ganske bra ut hvis du byttet ut den forferdelige frisyren og hårfargen og disse miljøaktivistklærne og lærte å sminke deg, sa han med den ene munnviken hevet.
Lumikki smilte.
– Og vet du hva? svarte hun. – Egentlig kunne du vært ganske smart og hyggelig hvis du byttet ut den forferdelige personligheten din helt og holdent.

Hun er likandes. Romanen når allikevel ikke helt opp, delvis på grunn av troverdigheten, eller en viss mangel på det. Det nytter ikke å gå nærmere inn på de spesifikke detaljene i handlingen uten å spoile, men jeg skal si såpass at jeg synes at valgene ungdommene ser som helt nødvendige, kanskje ikke er så himla nødvendige som de fremstilles. De hadde flere valg enn det fremgår i handlingen. De kunne ha opptrådt annerledes. Mangelen på valgmuligheter er svært beleilig i historien, men det føltes litt påtvunget til tider. Samtidig opplevde jeg plottet som ganske så forutsigbart.

Jeg er dog i bunn og grunn ganske enig i hypen rundt denne serien. Dette lover svært godt. Jeg liker Lumikki, og boka er spennende, til tross for at jeg opplever at troverdigheten halter litt her og der. Den ytre, thrillerpregede handlingen ble for meg nemlig sekundær. Den primære handlingen går mer på hva det er som driver folk til å gjøre det de gjør – og hvorfor folk blir dem de blir. Jeg blir gjerne med henne videre, og jeg lærer gjerne mer om henne. Kommer definitivt til å lese neste bok, som får tittelen Hvit som snø.

Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min, og jeg har fått boka av forlaget i bytte mot en ærlig anmeldelse.

Av og til lønner det seg ikke å snoke bort i andres saker ...

Boka begynner med en scene tatt fra Snøhvit og de syv dvergene, som er skrevet av Brødrene Grimm. Scenen der hvor Snøhvits mor syr og mens hun syr, stikker hun seg i fingeren ved et uhell og det drypper blod. Når dette skjer tenker hun: Tenk om jeg kunne få et barn med hud så hvit som snø, lepper så røde som blod og hår så svart som ibenholt.

En snerten måte å begynne denne thrilleren på. For hovedpersonen heter Lumikki Andersson, og Lumikki er Snøhvit på finsk. Tøft navn. Syns navnet Lumikki klinger på en tøff måte på finsk. Hun bor i en hybel for seg selv mens hun går videregående og går på kunstlinjen. Årstiden er kald. Så kald at det nesten biter i henne. Men hun er en sterk og utholdende jente. Hun er tøff, vet hva hun mener og vil, og liker å holde hybelen så enkel som mulig. Hun vil ikke pynte det på den måten fleste av oss ville ha gjort.

En dag på skolen, når hun går inn på mørkerommet, er ikke mørkerommet slik hun er vant til å se det, noe er forandret. En morgen hun går inn i mørkerommet, henger det pengesedler, og det virker som om noen av dem har blod på seg. Ser hun riktig, eller er det noe hun innbiller seg? Pengesedler som henger til tørk i skolens mørkerom. Er det mulig? Hun blir høyst usikker på hva hun skal gjøre. Skal hun melde fra til rektor eller ikke? Hvem eier disse pengesedlene? Hvorfor er det blod på dem? Er det noen på skolen hennes som har skaffet disse pengene på et ulovlig vis? Lumikki er en jente som har lært og vet godt at det er best å ikke blande seg inn i andres saker. Hun vil ikke bli innlandet, men nysgjerrigheten blir for stor og det er på tide å å få en klarhet i dette, enten hun vil det eller ikke.

Jeg hadde mine tvil om denne boka før jeg begynte på den. For det første hadde jeg aldri hørt om den, for det andre var jeg usikker på om den kanskje ville bli for barnslig for meg. Har lest mange ungdomsbøker som virket veldig lovende, men som har for barnslig skrivemåte. Det gjelder ikke Rød som blod. Rød som blod er en ungdomsbok som endelig har voksent språk. Den funker fint både for ungdom og for voksne. Og her er det action, mye fart, spennende intriger, og levende karakterer. Det er sjeldent at jeg liker både plottet og karakterene når jeg leser en bok. Så dette er et sjeldent tilfelle. Jeg følte at mye var virkelig selv om noen scener kanskje var litt overdrevet, men det gjorde heller ikke noe. Alt virket levende, både miljøet, karakterene og kulden. Det var nesten som om jeg fryste selv mens jeg leste. Og sidene gikk temmelig fort unna og boka ble lest på få dager.

Jeg liker å lese ungdomsbøker innen fantasysjangeren som inneholder overnaturlige elementer, men jeg er også litt lei av den sjangeren på grunn av at kjærlighetsdelen ødelegger historier som har potensiale til å bli spennende og annerledes, men som blir ødelagt av øyeblikkelig kjærlighet mellom hovedpersonene. En gutt og en jente som blir betatt av hverandre, og så finner de ut at begge har overnaturlige evner. Men boka Rød som blod, har heldigvis ikke disse ingrediensene. Jeg liker bøker med overnaturlige elementer, men ikke at det skal ødelegges av kjærlighetshistorie som til tider er virkelig urealistiske. Derfor var det godt og forfriskende å lese en bok som ikke omhandlet dette, men heller la vekt på ren og skjær spenning bestående av "virkelige" mennesker som deg og meg. Og problemer som godt kunne ha hendt i virkeligheten, i hvert fall med det meste som skjer i boka.

Det var ikke vanskelig å se for seg karakterene, miljøet og føle det samme som alle personene følte. Det føltes som om jeg tok del i boka. Det eneste som irriterte meg litt er hovedpersonen Lumikki. Det er ikke det at jeg ikke liker henne, for det gjør jeg, men det var noen få sider av henne som jeg både stusset litt over og som jeg mislikte. Hun kan til tider bli litt for "altvitende"/selvgod, og har en jeg vet best - holdning, men bortsett fra det var hun lett å like. Alle mennesker har jo noen sider som ikke er like sjarmerende.

Rød som blod var en spennende, målrettet og velskrevet thriller for ungdom, og jeg følte meg ikke for gammel til å lese den. Jeg er også meget interessert i å lese resten av Limukki Andersson - trilogien.

Handlingen er spennende, og det er nok action til å holde på interessen også hos unge lesere av den mer utålmodige sorten. Men det er Lumikki Andersson som får meg til å smile fra øre til øre og forstå hypen. Det er så herlig med en tenåringsheltinne som er smart, troverdig, tøff og fremfor alt selvstendig :-)