En indisk fakir med turban og ansiktet fullt av piercinger ankommer Charles de Gaulle-flyplassen i Paris. For anledningen er han kledd i en dress. Han stiger inn i en taxi – en sigøynertaxi – og det første han sier til sjåføren, er ”Ikea”. Sjåføren som er ganske slu, kjører ham ikke til den nærmeste Ikea-butikken, men til en annen som ligger helt på motsatt side av byen. Da fakiren skal betale, gjør han det med en hundre-euro-seddel (med trykk bare på den ene siden). Han avleder sjåføren slik at han verken merker at seddelen er falsk eller at fakiren (ved hjelp av en nesten usynlig snor) snapper seddelen til seg igjen. Dette er nemlig hele pengebeholdningen hans. Han har kommet fra India til Europa fordi han vil kjøpe en spikerseng som han har sett annonsert. Nå viser det seg at denne senga ikke finnes på lageret til butikken, så han må vente til neste morgen for å få den utlevert. Nå har han ikke føere penger til rådighet, så han må finne på noe lurt når det gjelder å spise og sove gjennom ventetida. Først begir han seg til Ikea-restauranten. Ved å gå tett inntil damen som står foran ham i køen, oppnår han at hun skubber borti solbrillene hans slik at de faller på gulvet med glassene i flere biter. Damen som ikke vet at dette er noen lurebriller, blir veldig lei seg, og hun tilbyr seg å betale for måltidet hans. De to setter seg sammen ved et bord, begynner å prate og oppdager fort at de liker hverandre svært godt. Etter måltidet må fakiren finne et sted å sove, og senger er det nok av på Ikea. Sent på kvelden våkner han. Går tilbake til Ikea-kjøkkenet, finner litt mat og setter seg i en stue for å spise. Så hører han plutselig stemmer som nærmer seg. Det er Ikea-direktøren som kommer med et lite følge. I all hast gjemmer fakiren seg i et skap. Nå viser det seg at dette skapet er blant varene som skal sendes ut av butikken. Skapet blir pakket inn i en stor kasse og lastet over på en trailer. På samme tid holder taxisjåføren på å avslutte arbeidsdagen sin. Han teller opp pengene han har mottatt og oppdager at han mangler nøyaktig 100 euro. Han minnes den merkelige mannen med turban. Er det noen denne sigøyner-sjåføren ikke tåler, så er det å bli lurt. Han drar sporenstreks tilbake til Ikea-butikken i håp om å kunne følge fakirens spor derfra. Han klarer å få tilgang til filmene fra butikkens videokameraer. De viser alle fakirens gjøremål på stedet. De viser også hva som har skjedd med skapet ham gjemte seg i . Det er nå på vei mot England. Sigøyner-sjåføren trøster seg med at om han ikke fikk anledning til å gi fakiren en skikkelig omgang juling, så er iallfall det nestbeste at mannen nå er på vei ut av landet. I mellomtiden har fakiren våket opp inne i skapet. Han hører stemmer utenfor. Det er en gruppe papirløse afrikanere som har gjemt seg inne i den samme bilen fordi de ønsker å ta seg inn i England i all hemmelighet. Gjennom felles anstrengelser klarer de å befri fakiren fra både kassen og skapet. Vel ute får han del i immigrantenes trøstesløse historie. Deres flukt fra håpløsheten og drømmen om et liv i den ”gode verdensdelen” beveger ham dypt. Han blir selv grepet av en sterk lyst til å heretter leve som et ”godt menneske”. Men så langt som til England kommer ingen av dem. På grensen, ved utgangen av tunellen, dukker politiet opp og arresterer dem. For politiet er det viktigstte å få sendt dem vekk, helst så langt vekk som mulig. De blir plassert ombord på et fly som skal til Barcelona. Samtidig forlater også drosjesjåføren campingvogna der han bor sammen med kone og datter. Den årlige Spania-ferien står for døra. På flypøassen i Barcelona får taxisjåføren øye på fakiren mens han venter på koffertene ved bagasjebåndet. I fullt sinne slenger han kjølebagen sin mot den andre. Resultatet blir at fakiren havner på bagasjebåndet sammen med uavhentede kofferter og er snart ute av syne. Fakiren som er livredd for den hissige sgøynermannen, får øye på en enorm amerikakoffert som nå glir bortover et annet bagasjebånd. Her kan han søke ly, men først må han kvitte seg med alle klærne inne i den store kofferten. Denne enorme kofferten tilhører Sophie, en kjent filmstjerne, som nå er på vei mot Roma. Mens fakiren ligger der inne i kofferten, tenker han på det han egentlig skulle ha blitt, en romanforfatter. Inne i hodet hans begynner setningene til det som skal bli en liten roman å ta form. I mangel på skrivepapir skriver han det hele ned på en hvit T-skjorte han finner. Da koffertens eier, den berømte filmstjernen, åpner den og finner en levende mann der inne, blir hun slett ikke sint, men derimot rørt, og enda mer rørt blir hun så snart hun har lest historien han har skrevet. Hun bringer t-skjorten til en forlegger hun kjenner, og også han bølir rørt og begeistret. Han værer en ny bestselger. Forleggeren tilbyr fakiren penger, masse penger for å få retten til manuskriptet. Men så dukker plutselig en ny trussel opp, i form av en sigøynerfetter i Roma som har hørt historien om den frekke mannen fra India. Da han nå nærmer seg i all sin velde, må fakiren på nytt søke tilflukt i det nærmeste han finner. Denne gangen blir det oppe i en stor ballong som er i frd med å lette. Da den samme ballongen til slutt lander, er det på andre siden av Middelhavet, nemlig i Libya, et land der det nå er krig. Med alle sine penger er det ingen problem for fakiren å skaffe seg billett tilbake til Europa. Men fordi krigen har forårsaket blokkade av flyplassen, tar det likevel noen dager før han kan komme seg videre. I mellomtiden får han et gjensyn med sine afrikanske venner fra lastebilen på vei mot England. God og snill som han nå har blitt, gir han mesteparten av pengene til afrikanerne slik at de ikke skal trenge å friste nok en gang den farefulle reisen over til den ”gode verdensdelen”. Hele tiden har han tenkt på kvinnen han møtte i Ikea-butikken. Heller ikke hun har kunnet glemme ham, og de har tatt opp kontakten. Mens fakiren endelig sitter i flyet på vei mot Paris, er hun på vei mot flyplassen for å møte ham i en drosje som blir kjørt av ingen andre enn sigøynermannen. Han er i godt humør fordi datteren hans skal gifte seg med en sigøynerfetter fra Barcelona. Dagen etter er både fakiren og den nye kjæresten hans gjester i det samme bryllupet - riktignok ikke helt uskadde etter slagsmålet som det nye møtet dem imellom utløste.