Bokelskere.no

Tor Åge Bringsværd har karakterisert denne boka som "Satire i verdensklasse". Det tok jeg som et løfte om kvalitet, siden Bringsværd er en forfatter jeg har stor respekt for. Dessverre holdt det ikke i dette tilfellet. For meg ble dette bare et krampaktig forsøk på samfunnskritikk med langdryge, småkomiske virkemidler. Sorry, Bringsværd!

En varm,underfundig og morsom bok. Som tittelen sier handler den om en mann som ikke vil hjem fra sykehus. Han vil bli i den varme omsorgen og slippe å ta avgjørelser. Vi møter også andre personer, både på og utenfor sykehuset, med sine historier.

Blandingen mellom humor og alvor er noe av det jeg likte veldig godt med boken. Handlingen overrasket meg. Anbefaler denne på det sterkeste!

Som en mix av Paasilinna og Jonasson

Valdemar Vågen er arbeidsnarkoman. Han er uunværlig på jobben, men en dag snus livet hans på hodet. Mens han sykler til den viktige jobben, blir han påkjørt av en el-bil, og havner på sykehus med brudd i skulderen. Det skal vise seg å ta sin tid å bli operert, men Valdemar oppdager til sin forbauselse at han ikke har det travelt med å bli utskrevet. Han nyter all omsorg og oppmerksomhet han får fra sykehusets ansatte, og pønsker ut en plan om å få bli der for alltid...

Herlig satire!

Veldig lett, veldig fornøyelig, om topplederen som endelig får slappe av og blir passet på og stelt for når han kommer på sykehus. Ikke helt troverdig, men det er neppe ambisjonen med en satirisk roman. I likhet med i boken Rolex får vi servert et litt skrått og pussig blikk på tilværelsen. Begge romanene starter med toppledere som får nok av livet de lever, men endringene de velger, er ulike; I den første startes et omvendt vikarbyrå, i den nye boka vil hovedpersonen slå seg til på sykehuset - for godt.

Dette er en tildels fornøyelig bok som flere ganger lokket fram smilet mitt, men aldri helt latteren. Til det ble det litt mye trivialiteter og enkel tankevirksomhet i hodet i vår kjære Valdemar. Men det er noe koselig, hverdagslig og gjenkjennbart i det hele. Hvem av oss har vel ikke ønsket å kunne slippe alle bekymringer, og la andre ta seg av alt ansvar – få litt pleie og deilig omsorg? Vi møter også flere mer eller mindre mislykkede personer, typer vi alle kjenner og kanskje skulle ha tenkt litt mer over i hverdagen vår.

En liten, koselig og tildels humoristisk bok, men den traff ikke meg helt – rett og slett fordi jeg ikke helt klarer å finne Valdemar helt troverdig som karakter. Hans bakgrunn som gründer og den skarpe forretningsmannen står ikke i stil med den søkende, litt «dumme» mannen som roter rundt på sykehuset – men for all del, det kan godt hende han fikk seg en smell i hodet under den kollisjonen.

Beste humoristiske boken jeg har lest på lenge :) :) :)