Bokelskere.no

Dette er den tredje boka jeg har lest av Zoë Ferraris.
Handlingen foregår som i de to andre bøkene, i Jidda, i ørkenen, i et Saudi-Arabia der kvinner ikke skal sees eller ha noen annen funksjon enn å tilfredstille en manns ønsker og vilje. Kvinner skal være usynlige og helst holde seg innen hjemmets fire vegger, der hun skal utføre alle mannens ordrer. For å kunne gå ut av huset, må hun tildekkes og ha følge med en mann som tilhører familien.
En kvinne som jobber blir ikke sett på med blide øyne av de aller fleste menn.
Zoë Ferraris beskriver et samfunn vi her i Norge har vanskelig for å forestille oss, til tross for at vi har innvandrere i Norge som også i større eller mindre grad lever på denne måten her i landet.
Zoë Ferraris skriver godt. Bøkene hennes har driv og spenning. Hun vet hva hun skriver om. Hun har vært gift med en saudier og har bodd og levd i Saudi-Arabia.
Noen menn prøver å tenke annerledes om kvinner, men dette er ingen enkel oppgave i dette landet, der alt i samfunnet er fundamentert på islam.
I denne boka finnes det mange avkappede hender og stygt lemlestede kvinnelik. Etter hvert blir det klart for etterforskerne at det finnes et spesielt mønster i disse ugjerningene. De leter etter en seriemorder.
Katya, som jobber som kriminaltekniker, er en våken og smart kvinne, som svært gjerne vil være mer aktivt med på etterforskningen (noe ikke alle de mannlige kollegene hennes er spesielt begeistret for). Samtidig blir hun også bedt om å undersøke hvor det er blitt av elskerinnen til førstebetjenten Ibrahim Zahari, som har mange problemer i sitt eget privatliv.
Samtidig sliter Katya med sin egen posisjon som ugift kvinne i arbeidslivet. Ørkenføreren Nayir har fridd til henne, men hun bruker lang tid på å svare ham...
Å lese bøkene til Zoë Ferraris fører deg inn i en meget spesiell verden.