Dette slår meg som en bok der forfatterens styrke blir bokens svakhet, for Morrison er drivende effektiv i skildringene sine og trenger lite plass for å fortelle en nokså grusom historie. Jeg skulle allikevel ønske at boken var minst hundre sider lenger for jeg rekker såvidt å begynne å bry meg om karakterene før boken avsluttes. En sterk firer.