Viser 21 til 30 av 69 omtaler

En bok som er velskrevet og treffer publikumet sitt, men en veldig typisk kjærlighetsroman som blir noe pompøs i det store og hele.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg så filmen først og det er den beste filmatiseringen jeg noensinne har sett av en bok. Gitt at det man ønsker med filmatiseringen er å formidle boken. Veldig ofte er jo en film en annen vinkling, utdyping av deler av historien, noen deler lukes vekk etc. Dette er en bok som er takknemlig for filmatisering da det er lite kompliserte handlinger og mye følelser, men følelsene formidles via dialog og symbolske handlinger. Det er feks lett å skjønne hva Isac føler for exsen når de står og kaster egg på bilen hennes. Veldig bra bok, men filmen er altså like bra! Vil nesten si det er hipp som happ hva man velger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Faen ta skjebnen

Julie Elisabeth Åbyholm

Boken er skrevet av: John green

Boken handler om en jente som heter hazel, hun er 16 år. Hun har kreft, og kommer aldri til å bli frisk igjen. Hazel møter en gutt som heter Augustus, han har også vært kreftsyk og de begynner å finne tonen. Etterhvert liker de hverandre mer og mer. Begge synes kreft er noe dritt..

Jeg likte boken fordi det er en roman om liv og død. Boken viser at man kan ha det gøy selvom man vet at man ikke har lenge igjen av livet. Hazel viser at hun er en utrolig sterk kvinne som aldri bryter sammen. Forfatteren får fram denne følelsen og kraften gjennom det han skriver. Mens du leser den er jeg ganske sikker på at du får gåsehud. Jeg skal definitivt se filmen!

Jeg gir denne boken et terningkast 5!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

The fault in our Stars er nok den beste boken jeg har lest. John Green er forfatteren. Boken handler om en jente som heter Hazel Grace, hun er 17år. Hazel har hatt kreft i lungene og nå svikter de henne nesten hele tiden. Derfor må hun gå med en oksygen tank overalt hun går. Moren hennes synes at hun er for mye inne og at hun er usosial. Derfor har moren påmeldt henne på en støtte-gruppe for kreftoverlevende ungdommer. Der møter hun en gutt som heter Augustus. De ble veldig gode venner og etter vært utrykker de kjærlighet. Anmeldt av Marthina D. Schwencke

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Definitivt en av mine yndlingsbøker. Hovedpersonen i denne boken sier: «Kreftbøker suger». Det stemmer overhodet ikke for dette vedkommende. Hazel Grace er 17 år gammel og har i flere år visst at hun skal dø. Hun har kreft i skjoldbruskkjertelen med spredning til lungene, og som følge av dette må hun gå rundt med en slange i nesa og en oksygentank på slep. At hun skulle treffe sin store kjærlighet på et møte i den lokale støttegruppen hadde hun aldri trodd. Gutten i hennes liv heter Augustus Waters og har mistet et ben i kreftkampen. Begge er fast bestemte på at de ikke skal være den tapre kreftpasienten som aldri slutter å smile eller klager til siste slutt. De vet begge hvor dritt kreft er, og hvor enda mer dritt det er at de har vært så uheldige å bli rammet av det. Og det må være lov å si høyt!

Så blir de forelsket, selv om hun nøler litt i starten. Hun vet ikke om hun vil slippe Gus så tett inn på seg når hun vet hun skal dø, hva da med sorgen hans når hun er borte? Men hun klarer ikke å la være. Kjærligheten deres er så fin, så ung, så vakker, så ekte. Dette er en bok som først og fremst handler om kjærlighet, ikke kreft, selv om den handler om det også. Den er morsom, fordi Hazel og Gus er morsomme. Og den trist. Veldig trist.

John Green skriver så levende og så bra som få personer mestrer. Jeg synes egentlig det er vanskelig å forklare hvorfor denne boka er så bra, den bør bare oppleves, for dette er virkelig en leseopplevelse av de sjeldne.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Selv om dette er en klassisk ungdomsbok, og jeg ikke lenger er en ungdom, synes jeg at denne boken var fantastisk! Den er ganske lettlest, både i skrivemåte og fordi teksten er så stor, så den ble lest rimelig fort.

Temaet er ikke nytt, men det spiller ingen rolle, når historien blir fortalt så vakkert. Selv om den handler om kreft, handler den også først og fremst om ung - og ekte - forelskelse. John Green beskriver den aller første forelskelsen veldig godt, med gode og trøstende ord. Jeg fant meg selv stadig drømmende tilbake til min egen første forelskelse, og jeg kjente meg igjen på flere steder (uten kreften, selvsagt). Jeg skulle ønske at de to hovedpersonene hadde fått mer tid sammen, ikke i den forstand at en av dem ikke hadde dødd, det var vel ganske åpenlyst at kom til å skje, men at John Green hadde skrevet historien lenger og utdypet mer om deres forhold og deres tid sammen.

Men boken er veldig rørende og god! Jeg ler og jeg gråter, og så ler jeg litt mer. Absolutt verdt å lese for de som aldri får nok av klissete og hjerteskjærende forelskelser!

Godt sagt! (2) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har ikke ord. Dette er en utrolig vakker, men dog så trist roman. Den forteller historien om Hazel og Augustus på en så utrolig vakker måte. Gjennom siste halvdel av boka gråt, og gråt, og gråt jeg i ett kjør. Kjærligheten mellom Hazel og Augustus er bare så sjelden, så fullkommen, og så vond å miste. Både for karakterene i boka og for meg. Jeg var virkelig inne i denne boka. John Green skriver på en ypperlig måte, jeg blir sjelden revet med i handlingen, og har så mye medfølelse med karakterene. Under nedturene for karakterene verket det i brystet som om det var jeg selv om opplevde det. Jeg både gråt og lo av denne fantastiske romanen. Det er nok ei bok typisk for tenåringer, tror jeg, men det hindrer ikke meg i å fullstendig forelske meg i boka. Og nå skal filmen sees! Dette er ei bok man ikke angrer på at an har lest, den er lettlest, men dog så dyp. Jeg absolutt elsker konversasjonen mellom Hazel og Augustus, og de er så utrolig heldige som får oppleve en så sterk og fullkommen kjærlighet. Hadde terningen hatt 7 sider, ville The Fault in our stars definitivt fått terningkast 7!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

boka er bra og får deg til å tenke. Man gråter på slutten av boka, men den var ikke så slående som jeg hadde trodd.
jeg hadde hørt masse om at boka var kjempebra, men jeg synes ikke den var såååå bra.
har lest bedre for å si den sånn

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hazel er uhelbredelig kreftstyk, og i en støttegruppe for kreftsyk ungdom møter hun Augustus. Han er superkjekk, hans eneste lyte er en fotprotese. Hazel derimot drar rundt på en oksygentank og er oppblåst; mao ikke lekker nok for Augustus. Det viser seg imidlertid at Augustus er ganske så interessert i Hazel, og etterhvert treffes de oftere og oftere. Tiden deres er knapp, og de prøver å verdsette hvert dyrebare øyeblikk.

Rørende, morsom og tragisk. Jeg skjønner at denne er et "must" for ungdommen!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Marianne MHarald KSynnøve H HoelToneSigrid NygaardNorahVegardsiljehusmorBeathe SolbergAlice NordliTorill RevheimIreneleserMaikenStein KippersundJane Foss HaugenPiippokattaRoger MartinsenPernille GrimelandMarit HøvdeMona AarebrotHilde Merete GjessingRisRosOgKlagingCatrine Olsen ArnesenMads Leonard HolvikEivind  VaksvikTheaKirsten LundEvaLinda NyrudSverreOlemarithcDemeterLinningar hRufsetufsaDolly DuckFriskusenSolReadninggirl30