Bokelskere.no

Boka handlar ganske mykje om kjærleik, ikkje så mykje om kolera. Kjærleikshistoria er først og fremst Florentino Ariza sin livslange besettelse av Fermina Daza, som i sin tur ekta den høgt akta legen Juvenal Urbino. Boka startar med at doktor Urbino døyr i godt mogen alder, så tek forfattaren lesaren med til ungdomsåra til Florentino og Fermina, der dei blei løynleg forelska i einannan. Historia vandrar så i små «tiddssløyfer» framover og forbi tidspunktet for Urbino sitt dødsfall, og så får ein sjå, då, om den gamle kjærleiken kan bli som ny.

Historia er lagt til ein ikkje namngjeven by langs den karibiske kysten av Colombia, men sidan Magdalena-elva renn ut i byen er det naturleg å tenke seg at det må dreie seg om Barranquilla. Eller kanskje Márques har dikta om Barranquilla til ein annan by? Uansett, ein får eit strålande portrett av livet i ein Colombiansk kystby frå slutten av 1800- og byrjinga av 1900-talet.

Márques er kjend for å nytte magisk realisme i bøkene sine, men eg hadde vondt for å finne noko større av dette i denne boka. Så må eg nemne at det var noko med språket som ikkje stemte for meg i denne boka. Om det er forfattaren eller oversetjaren sin stil som ikkje stemmer er vanskeleg å seie, men setningar og ordval vart ofte krøkkete i mine auge. Dette gjorde nok utslag i eit minus på terningkastet.

Eg las denne boka saman med kjell k sin lesesirkel. Som alltid så var det dobbelt så moro å lese saman med andre.

Boken handler om en eviglang forelskelse, en gammel kjærlighet som ikke ruster. Et ungt par forelsker seg, han, Florentino Ariza og hun, Fermina Daza. Faren til Fermina synes ikke at Florentino er et "godt parti" for datteren, så han klarer å skille dem. For Fermina går livet videre, hun gifter seg med den anerkjente legen Juvenal Urbino, og får to barn. Florentino klarer aldri å glemme Fermina, han forblir" trofast" mot henne i sitt hjerte, mens den ene kvinnen etter den andre kommer og går i livet hans. Boken ender som mange andre kjærlighet historier at han får sin hjertets utkårede til slutt.

Denne historien kunne fort blitt kjedelig, fordi den på mange måter er en klassisk kjærlighetshistorie. Men forfatteren har brukt så mange flotte virkemidler slik at det ikke et øyeblikk føles gjenkjent. Boken er så rik på sanser, tanker og følelser. Og det at fortellingen mangler avsnitt og kapitler var et virkemiddel som for meg var ukjent i en bok før, men for en genial måte å formidle en historie på, jeg lot meg rytmisk rive med inn i en vakker kjærlighetsroman! Jeg følte at hver side danset avsted, jeg kjente lukten av menneskene, maten, atmosfæren, ja, jeg var virkelig tilstede i omgivelsene.
Ventetiden kunne fort hatt blitt lang, det tok jo over 50 år før de fikk hverandre, men ventetiden var fylt med historien fra livet til de to, Florentino og Fermina. To liv hver for seg, men også livene sammen. Og livene ble skildret med mange humoristiske sitater, litt komedie preget, men akkurat nok til at det ikke ble for useriøst.
Jeg synes også at det var så bra å lese om hvordan kjærligheten kan blomstre i alle aldere, det viser at livene våre er ganske fattige uten å oppleve kjærlighet. Her viser også forfatteren litt moralske tendenser,:." sann kjærlighet kan overleve alt til og med i en tid fylt med sykdom og elendighet".
Jeg gir boka en femmer, ikke toppscore, fordi forfatteren til tider brukte litt for mange ord, slik at historien stod litt på vent av og til.

Det er sjelden jeg avbryter bøker, men her var historien så tynn og innpakkingen så tykk. Det ble for lite fremdrift for meg. Jeg ser at det er en god bok, med mye poetisk språk, men i mine utålmodige øyne blir det for lite action.