Viser 1 til 3 av 3 omtaler

Valgte å lese denne som en del av Elidas 1001-lesesirkel (på nett). Det er første gang jeg leser Dostojevskij, og jeg må innrømme at det førte til både fascinasjon og frustrasjon. Man må holde tunga rett i munnen, for handlingen er til tider ganske komplisert, og vi blir presentert for et stort persongalleri, noe som for min del krever langsom lesing. Deler av boken inneholdt litt vel mye prat og lite handling, så selv om jeg lot meg fascinere av fyrsten, synes jeg til tider at boken var tung å lese, men likevel verd å fullføre.

Det er nok ikke enkelt å forstå denne ambisiøse romanen som forskerene ikke kan enes om er en kunstnerisk fiasko eller et mesterverk, et uttrykk for russiske hellighetsidealer, et bilde på en mislykket helgenskikkelse, et bilde på Kristus osv. Så dypt i verket har ikke jeg dykket, selv om jeg kan se noen referanser til evangeliene.
Roman skal visstnok også være forfatterens mest selvbiografiske roman.

I boken møter vi fyrst Myshkin som kommer med toget tilbake til St. Petersburg fra et utenlandsopphold i Sveits. Her blir han raskt kjent med en lang rekke mennesker som overraskes av fyrstens personlighet. Fyrsten ser det gode i og tror det beste om alle han møter, og han blir etter hvert involvert i all slag intriger og maktspill. Omgangskretsen tar ham for å være en enkel sjel, en idiot. Fyrsten blir av ganske så ulike grunner tiltrukket av to kvinner, den respektable og vakre Aglaja og den misbrukte Nastasia Fillipovna. Her er mye å analysere for de som vil - det skal jeg ikke gjøre her :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Med all respekt for Dostojevskij: Dette var kjedelige saker. Side opp og side ned med totalt meningsløse samtaler som går i ring og nærmest aldri avsluttes. Et persongalleri som vel nesten hører hjemme på galehuset hele gjengen. Fyrst Myshkin er vel den som fremstår som mest normal. Tittelen burde stå i flertall.

Dette er første boka jeg leser av Dostojevskij, men ikke den siste. Jeg har lovet meg selv at jeg skal prøve meg på både "Forbrytelse og straff" og "Brødrene Karamasov". Jeg håper disse er bedre.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Russisk litteratur er særegen. Det dreier seg ikke om de store ting sett utenfra, derimot menneskers refleksjoner . Dette kommer ikke minst tilsyne i monologene. Stille, inn i sjelen og hva livet dreier seg om og ikke minst relasjoner mellom ulike menneskeskjebner.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

RisRosOgKlagingWilliam BillisonMonaBLPiippokattaBeate KristinBente NogvaEivind  VaksvikTone HDemeterKirsten LundTrude OmaToveDolly DuckAvaRandiAElisabeth SveeJoannHilde H HelsethStine SevilhaugKathinka HoldenTove Obrestad WøienJarmo LarsenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudInger-LiseIngunn ØvrebøHilde Merete GjessingritaolineElin FjellheimRufsetufsaTonesen81Synnøve H HoelMarteSverreReadninggirl30FredrikIngunn SJon Torger Hetland SalteVegardSilje BorvikBerty