Bokelskere.no

Journalisten Julia Jarmond har fått i oppdrag å skrive en artikkel om en langt på vei tabubelagt hendelse i Frankrikes historie i forbindelse med sekstiårsmarkeringen for Vél d´Hiv. I 1942 ble over 10 000 jøder arrestert og brakt til Vél d´Hiv i påvente av transport til Auschwitz. Under helt umenneskelige forhold ble jødene - i all hovedsak kvinner og barn - holdt innesperret på denne idrettsarenaen, uten mat og drikke og i en forferdelig hete under svært primitive sanitære forhold. Mange døde før avreise.

Mens Julia jobber med artikkelen sin, kommer hun over historien om den 10 år gamle jødiske jenta Sara, og det viser seg at jentas familie på et vis har en tilknytning til hennes svigerfamilie, som overtok Saras families leilighet etter deportasjonen i 1942.

Den dagen Sara og hennes familie ble arrestert, låste Sara sin fire år gamle lillebror inn i et skap fordi hun var overbevist om at hun ville komme tilbake samme dag. Men hun kom ikke tilbake, og i mellomtiden døde broren, innelåst i skapet.

Sara klarte å flykte før deportasjonen, og ble berget av en fransk bondefamilie som tok henne til seg som sin egen. Men da hun var i 20 årsalderen, opphørte alle spor etter henne. Hva skjedde videre? Julia er besatt på å finne ut av dette. En del av medlemmene i Julias svigerfamilie, og i særdeleshet hennes egen mann, takler imidlertid svært dårlig at hun graver i fortiden. Hva skjuler de egentlig fra fortiden? Jeg ønsker ikke å røpe mer av historien fordi dette kan ødelegge leseropplevelsen.

Dette er en bok som fikk meg til å gråte. Historien er så gripende og hjerteskjærende at den satte seg i kroppen på meg. Boka er godt skrevet, uten at den nødvendigvis er et litterært storverk. Historien og den alene er imidlertid tilstrekkelig og vel så det!

Jeg anbefaler boka på det varmeste!