Bokelskere.no

Alltid fristende med en Stephen King-roman. Med unntak av denne, kanskje - mest på grunn av den kjedelige tittelen; "22.11.63". Jeg trodde alltid at boka var en dokuroman over 900 side om drapet på JFK og det hørtes dørgende kjedelig ut. Vi vet jo hvordan det gikk liksom. Men her en dag skjønte jeg at tidsreiser var med i bildet i romanen, og vips ble det straks mer interessant!

Jake Epping i Maine drar tilbake i tid for å avverge drapet på JFK. Jeg så mulighetene åpne seg og boka fikk bli med hjem fra biblioteket.

De første 300 sidene er en fullendt roman i seg selv, og for et driv! Dette er Stephen King på sitt beste. Deretter følger 200 sider med skildringer fra slutten av 50-tallet - men spenningen flater ut. King skriver godt, men er det nødvendig med en kjærlighetsaffære oppi dette? Lee Harvey Osvald rasler med sablene i kulissene, men jeg får mindre og mindre lyst til å bli kjent med den fyren. Så jeg begynte å skumlese. Jeg skumleste de 200 siste sidene også. Biblioteket ville absolutt ha boka tilbake på hylla si. Oppsummert: etter 800 sider er jeg utålmodig og VIL VITE HVORDAN DET GÅR! Boka er for lang!

Jeg kan ikke gi romanen en 6-er slik Adresseavisa har gjort. Det blir en sterk firer. Men jeg tror at den som er glad i chrime noir/skurkeromaner kan ha en bedre opplevelse enn meg. King forsøker å favne tematisk bredt i denne romanen; antagelig for bredt, synes jeg. Er det en dokumentar, en kjærlighetshistorie, en sci fi med tidsreiseparadokser, en krim, en oppvekstskildring/ung voksen? Litt av alt, vil jeg si.

Ellers var det interessant å følge med på alle referansene til Kings tidligere romaner i denne boka, for det er elementer av dem overalt! Voldelige fedre (The Shining), sterke mageproblemer i gjerningsøyeblikket (Dreamcatcher), direkte referanse til klovnen i IT, sengeliggende forfatter (Misery) osv.

Gjennomsnittsfyr fra vår tid blir sendt tilbake til 1958 gjennom en tidsportal, for å stanse drapet på president Kennedy, som visst nok var øyeblikket i historien da USA skeinet av gårde i feil retning.

Jeg leser lite fantasy, og tidsreiser interesserer meg minimalt. Stephen King unngår å meske seg i kulturkollisjonen som oppstår når et 2011-hode settes inn i et helt annet samfunn. Fortellingen er en spenningsroman (vil han klare å stanse Lee Harvey Oswald?) og en kjærlighetshistorie. Begge deler fungerer bra, og drar seg mot et bittersøtt klimaks. Boka falt bittelitt på de siste 30 sidene i mine øyne, uten at jeg skal spoile handlingen.

"If. What a big word"

Med 64 bøker og et totalt salg på over 350 millioner eksemplarer er det kanskje snålt å snakke om Stephen King som en undervurdert forfatter. På tross av at forfatterskapet hans er rikt er det dessverre fortsatt overraskende mange som utelukkende ser på ham som en skrekk-forfatter. De mange middelmådige filmatiseringene av historiene hans har muligens deler av ansvaret for akkurat det. De som har latt fordommene styre har imidlertid gått glipp av svært mye.

Ingen amerikanske forfattere skriver bedre om barndom og ungdomstid enn Stephen King. Hans beskrivelser av USAs utvikling fra 50-tallet fram til i dag er også enestående i sin språklige rikdom.

Min favorittbok fra den legendariske historiefortelleren er fortsatt "IT" fra 1986. Det noen avfeier som en blodig skrekkhistorie har jeg alltid lest som en sterk historie om vennskap og ungdom. Et annet stort høydepunkt i Kings karriere er den omfattende Dark Tower-serien som ble startet i 1982 og avsluttet i 2004. Han elsker å legge inn referanser til sine egne univers, og i "11.22.63" er det flust med henvisninger til blant annet "IT" for de som leter etter litterære påskeegg.

Når det er sagt trenger mange ikke noe kjennskap til resten av forfatterskapet for å la seg begeistre av denne romanen. Ja, det er en eventyrroman der tidsreisen er et sentralt element, men det er først og fremst en kjærlighetsroman.

Den ytre rammen er historien om læreren Jake Epping som får den ultimate utfordringen: Hva om du kunne reist tilbake i tid og avverget drapet på John F. Kennedy? Vår man sendes dermed tilbake til 1958, fem år før attentatet. Der møter han et mer uskyldig USA, og King er en mester i å male fram troverdige bilder av rock and roll-epoken i amerikansk historie. Eller som han på sedvanlig ironisk vis forklarer det: "If you say something about a terrorist attack in 1958, people are gonna think you're talking about teenagers tipping cows."

Hovedpersonen Epping møter ikke bare et mer sympatisk USA på turen tilbake til slutten av 50-tallet. Han møter også sitt livs kjærlighet i bibliotekaren Sadie. Selv om dette altså er en drivende god (og ekstremt gjennomarbeidet historisk thriller) - som det er bortimot umulig å legge fra seg, er det forholdet mellom de to hovedpersonene som gjør størst inntrykk.

Sjelden har 800 sider gått så fort.

Stephen King og jeg har minst to felles helter, nemlig John Steinbeck og Veronica Mars, som er en glitrende TV-serie. I denne boka, som dessverre er levert tilbake til biblioteket, setter de opp en forestilling på skoleteatret, og dermed får King løftet frem "Of mice and men", som seg hør og bør. 11.22.63 er den dagen i Dallas, og boka tar utgangspunkt i hvordan en person fra vår nåtid velger å reise tilbake i tid for å endre historiens gang. Selv om helten bruker mye tid og energi på å forberede seg for dagen og spionere på Lee Harvey Oswald, er det mer ved denne fortellingen om det tidlige sekstitallet som appellerer til meg.

En av Kings absolutt beste bøker.

"Omtale" er kanskje dette neppe. Bare et spørsmål - litt ny på denne siden så bær med meg om dette ikke skal gjøres på denne måte :)

Spørsmål: Denne boken er tydeligvis ennå ikke oversatt til norsk, er det noe sted man kan finne slik informasjon? Hvilket forlag har evt rettigheter til boken etc?

Stephen King med kanskje sin beste bok noensinne, og definitivt den beste paa mange mange aar. Han forteller en historie med drama, kjaerlighet og science fiction som bare King kan. Anbefales paa det sterkeste med en klar 6