Bokelskere.no

Må si jeg ble litt skuffet over denne.
En helt ok bok, men oppfatter den litt rotete. Med blandinger av litt mange ulike historier blir det til tider litt vanskelig å få grep om hvem det fortelles om. Selv om historiene får en sammenheng og gir et helhetlig bilde synes jeg det blir mange løse tråder.
Historiene er fine, men det er flere ganger jeg kunne ønske at jeg fikk følge de litt lenger.
Koselig å lese, men sto dessverre ikke til forventningene.

Boken starter i Afghanistan i1952,Saboor tar med seg sin lille datter Pari og sin sønn Abdullah til Kabul.Barna tror at faren skal gjøre en jobb der,men sannheten er at han skal selge sin datter til et velstående barnløst ektepar. søskene har et unikt bånd til hverandre.
Vi blir tidlig kjent med flere personer,noen av de nevnes i bisetninger,men etter hvert som boka folder seg ut,så "popper" det opp historier der disse personen er hovedpersonene! Derfor er boka en bok med mange små fortellinger.Og disse fortellingene tar oss med til USA,Paris,,Kabul og den greske øya Tinos.
Hovedtråden i disse historiene er mennesker som har moralske dilemmaer,og må hanskes med disse,det handles også om sterke mennesker som har et handikapp,men som lærer å takle skjebnen sin!
Tror forfatteren vil ha oss til å tenke gjennom livet vårt og de valgene vi tar på vår livsvei,er vi fornøyd med valgene eller kunnet vi gjort noe annerledes??
Jeg syntes boka var midt på treet bra,så terning fra meg havner på en god treer!

Nydelig historie, men den norske oversettelsen er dårlig og trekker opplevelsen ned. Mange småfeil, bl.a. direkte oversettelse av amerikanske talemåter og uttrykk.

Denne var ikke så god som de to forrige.

Er en vakker skrevet bok, men litt for mye frem og tilbake, nye folk og nye tidsepoker. Ikke alltid like lett "å følge med", men etterhvert faller puslebitene på plass. Alikevel absolutt verdt å lese!

Ikke den mest dramatiske av Hosseinis romaner, men den beste: Her veves mange menneskers skjebner sammen over flere generasjoner og i flere land, men alt har sitt utspring i Shadbaq i Afganistan og i hovedpersonene Abdullah og Pari. Fokuset er ikke på de tunge skjebnene, men på hvordan menneskene takler dem og på hvordan de velger å gå videre. Den vakreste roman jeg noensinne har lest, tror jeg!

Skrivestilen minner meg om 1001 natt, og det å lese boken er som å sitte i et rom med hundrevis av detaljer i tekstiler, mønstre og mosaikk. Rikt, mettet av farger, tilsløret. I motsetning til 1001 natt hvor historiene er nøstet inn i hverandre, er dette samme historien sett fra mange forskjellige vinkler. Det er som å titte ned i et kaleidoskop. Mye av teksten er veldig visuell, jeg likte for eksempel godt denne passasjon om det å krangle: "Jeg husker at når mine foreldre kranglet, sluttet de ikke før en av dem hadde vunnet. Å avslutte feiden med en konklusjon, å hindre at den gled over i neste dag, var deres måte å bli ferdige med ubehagelighetene på. Men ikke slik i familien Wahdati. Uenigheten ble ikke avsluttet, men oppløste seg mer som en blekkdråpe i et fat med vann der misfargingen blir værende."

Søsknene Abdullah og Pari bor i en liten by i Afghanistan med faren og stemoren. Faren er arbeidsledig, og en dag tar han søsknene med til Kabul. Det som skjer der får følger ingen av dem kunne ane noe om.

En stillferdig og vakker historie om alle menneskene som har en eller annen forbindelse til Abdullah og Pari. Anbefales!

Bøkene til Khaled Hosseini blir bare bedre og bedre! Utrolig bra bok, helt klart en favoritt!

Og fjellene ga gjenlyd.
Boka er en beretning fra livet i landsbygda i Afghanistan og en gryende utvikling av et mer moderne samfunn. Det er i sær kvinner i byene som merker endringen i form av frihet i forhold til klær og livstil. Gjennom kriger og et Taliban styrt regime faller ting tilbake til det gamle og kanskje enda verre. Boka inneholder også en del betraktninger om kjærlighet, vennskap, omsorg og ikke minst hat og gjerrighet.

Boka hadde et stort spenn både i tid og geografi. Begynnelsen og grunnlaget var Afghanistan for så på bevege seg Paris, Hellas og USA.
Jeg likte ikke strukturen i boka jeg syntes den var uryddig, med en varierende fortellerstil som virket forstyrrende.

Jeg vet ikke helt hva jeg si om denne romanen. Jeg anser de to første som bedre. Jeg har lest mye litteratur fra Midt- Østen en stund og er antagelig litt mettet. Det er bøker som er litt deprimerende å lese fordi de har sånn rot i en virkelighet som i mine øyne bare virker trist.
Terningkast 4