Bokelskere.no

En vakker, sterk, sår og lavmelt bok..
Jeg hørte lydbok versjonen der forfatteren selv leser. Anbefales!

utrolig bra. spennende!!

Forfatteren rydder barndomshjemmet sammen med sine to søsken. Moren er på institusjon med Alzheimer, og huset skal selges. Under oppryddingen finner hun morens julegavelister helt tilbake til tidlig 60-tall. Gjennom disse listene får vi familiehistorien fortalt, samtidig som vi følger morens vei inn i glemselen.

En rørende og ikke minst selvutleverende historie som anbefales sterkt!

Engers bruk av sin mors oversikt over julegaver til og fra familie og venner er et originalt utgangspunkt for en roman. Det gir grunnlag for familiehistorie, men også vesentlige refleksjon over gavers betydning for giver og mottaker. Slik sett blir også boken et bidrag til kulturhistorien.

Varm og gjenkjennelig roman om å være menneske, om tida som forandrer og tar oss fra hverandre. Om minner og tap - kanskje anger - og livet vi alle har levd. Anbefales på det varmeste.

Fin bok. Trist og koselig på samme tid. Fikk meg til å tenke tilbake på min egen barndom.

Jeg var sikker på at dette skulle være en opphypa "damebok", men så endte den opp med å være noe av det skjøreste og vakreste jeg har lest på lenge. Les denne!

En bok med mye mening som ga meg bedre innsikt i sykdommen Alzheimer. Sykdom eller ikke, så kjenner man så godt igjen følelsene av savn - overfor nære som har godt bort, men like mye over gode følelser, perioder, handlinger, stemninger som man vet man ikke vil komme til å oppleve igjen. Synes ikke dette er en bok som driver meg gjennom den, men en tankevekkende, god og modig bok. Ærlig og beskrivende språk.

Fin bok til ettertanke. Bra språk.

Hovedpersonens mor har fått Alzheimer, og må flytte inn på sykehjem. Når barndomshjemmet skal tømmes, finner Cecilie lister på lister med julegaver som har blitt fått og gitt familien Enger gjennom omtrent førti år. Hun reflekterer over nesten glemte familiemedlemmer, og bruker listene som utgangspunkt for å fortelle sin familiehistorie. Det er en interessant historie med flere spennende personligheter. Innimellom får vi lese hvordan det står til med moren på sykehjemmet i nåtiden. Ved hjelp av listene kan Cecilie dele minner med moren hun forlengst hadde glemt.

Problemet er for min del at dette blir veldig kjedelig. Dette er en bok jeg normalt sett ikke ville valgt selv, men jeg hadde likevel en positiv innstilling. Det ble aldri ordentlig spennende, og det synes jeg en bok trenger for at den skal fenge meg. For det var egentlig ingenting med denne boka som drev meg eller fenget meg... Når boka ble lukket og lagt ned, ofret jeg hverken personlighetene eller handlingen en tanke. Jeg var ikke interessert i å vite hva som skulle skje videre, det hele ble bare en fortelling som ikke gikk noen vei. Det jeg synes var mest interessant var å lese om moren som lå på sykehjemmet, men det stod det egentlig ikke så mye om. Jeg skulle gjerne lest mer om det.

Jeg ble ikke ferdig med boka før jeg skulle treffe lesesirkelen, men jeg kommer heller ikke til å lese den ferdig nå i etterkant. Kanskje dette er en bok man liker bedre når hele er lest, slik at man sitter igjen med en slags følelse eller mening, men jeg synes livet er for kort til å lese kjedelige bøker...