Bokelskere.no

Journalisten Claire skriver i 2010 en artikkel om Bjørnebærvinter; Snøstorm i mai gir nøkkelen til til en forsvinningssak fra 1933. "Bjørnebærvinter er et gammelt uttrykk for en kuldeperiode sent i sesongen - tenk på kulde og snø i mai, akkurat når de skjøre hvite blomstene begynner å dukke opp på bjørnebærplanten" (s. 282).
Historien er "sterk" (personlig) og er (spesielt på slutten) gripende i forhold til sorgen over å miste et barn.

I 1933 opplever Seattle en voldsom snøstorm i mai. Vera må på nattskift og forlater den 3 år gamle sønnen Daniel sovende i sengen sin. Da hun kommer hjem på morgenkvisten er Daniel sporløst forsvunnet. Vera finner bamsen hans nede på gaten, men alle andre spor er slettet av et dekke hvit snø.
Åtti år senere opplever byen nok en gang snøstorm i mai, og journalist Claire blir satt på saken. Hun kommer over historien om den forsvunne treåringen, og mens hun nøster opp saken finner hun også en kobling til sitt eget liv.
En hjertevarm og rørende historie.

Synes ikke denne boka levde opp til mine forventninger. Er glad i bøker der fortid og nåtid "møter" hverandre, men synes ikke denne forfatteren overbeviser. I alle fall ikke i forhold til en voksen leser som har en del bøker på samvittigheten. Dårlige dialoger er noe av det som trekker ned. Grei som tidtrøyte.

Dette er en oppskriftsmessig nåtids-fortids-roman, ikke noe nyskapende. Men jeg liker disse historiene da - så jeg koste meg med denne boka jeg.
Les hele min omtale på ritaleser.com

Ei fantastisk bok! Denne er den nydeligste, beste skrevet, rørende og fascinerende boka jeg noensinne har lest. Den traff meg rett i hjertet. Les den og du vil aldri angre! Den perfekte blanding mellom familiedrama, kjærlighet, mysterier og sorg. Vakkert!