Bokelskere.no

Her er min anmeldelse av "Hulemannen" (ekstern lenke)

leste den tvers igjennom -kunne ikke stopppe

Nok en fantastisk bok!
Neglebiting og lese, lese, lese.
Elsker bøker det er umulig å legge fra seg.

God krim fra Horst dette. Lurer faktisk på om jeg synes det er den beste i seien. Det er selvfølgelig litt forutsigbart med dattera som vanlig roter seg borti morderen, og blir redda i siste øyeblikk, men det er alikevel en spennende og fengslende krim. Et klart hakk opp fra den forrige boka hans.

Wisting x 2 när de är som bäst! Spännande och med en mänsklig värme kombinerad med faktakunskap om polisarbete. Tack Jörn Lier Horst!!

Må først si at jeg er meget fornøyd med hvordan forfatteren bygger opp sine bøker. De bøkene jeg har lest av han tidligere har fenget meg veldig, og "Hulemannen" er intet unntak.

Man får et klart bilde av etterforskeren William Wisting, og hans datter Line, som skal vise seg å være en sentral brikke i bokens etterforskning.

Denne boken starter med at Wistings nabo, Viggo Hansen, blir funnet død i hjemmet sitt. Faktsik har han sittet død i lenestolen sin i fire måneder, uten at noen har savnet han. Ingen ting tyder på noe annet enn at han har gått bort på en naturlig måte. Line, som er en ivrig journalist, benytter sjansen til å skrive en artikkel i VG om hvor ensomt et menneske kan være. For å kunne skrive denne artikkelen må hun gjøre en del research i forkant, og innhente informasjon fra de menneskene som kunne tenkes å vite noe om avdøde Viggo Hansen.

Plutselig dukker det opp et nytt lik, og også denne gangen er det tydelig at det er lenge siden døden inntraff. I dette tilfellet er det imidlertid grunn til å tro at det er snakk om kriminelle forhold. Wisting og hans team etterforsker saken.

Bokens handling foregår i tiden før jul, og line har kommet hjem for å bo hos faren frem til julefeiringen. Deres hverdag går med på å jobbe med hver sin sak. Wisting jobber med å etterforske det mystiske liket, og Line med artikkelen om avdøde Viggo hansen. Etter hvert skal det vise seg at disse to sakene knyttes tettere og tettere opp mot hverandre.

Jeg er nær å gi denne boken topp karakter, men jeg sitter igjen med noen spørsmål som ikke forfatteren gir meg svaret på. Personlig liker jeg ikke å måtte dikte opp mine egne svar etter å ha lest en bok, og det er derfor den ikke får topscore av meg. Dermed karakter 5!! Kort beskrevet er dette noe alle krimelskere ikke bør gå glipp av.

Er du et hulemenneske?

I dag morges rett før klokka 05:30 ble jeg ferdig med Hulemannen. Jeg fikk ikke ett blund på øya i hele natt og tenkte å bruke tiden på noe fornuftig: nemlig å lese istedet for å prøve å sove. Det går jo ikke likevel, å bruke hele natta på å prøve å sove og jeg hadde ikke mange sider igjen. Jeg får ikke mer enn 1 -3 timer søvn pr. natt uansett, og 5-6 timer hvis jeg er heldig, men det er veldig sjeldent. Så i natt ble jeg liggende å lese til boka var ferdiglest.

Hulemannen har vært en av høstens bokutgivelser som jeg har vært spent på med tanke på at jeg likte hans to forrige bøker veldig godt; Vinterstengt og Jakthundene. Det var mitt første møte med Jørn Lier Horsts forfatterskap og de bøkene ga meg mersmak. Jørn Lier Horst skriver virkelighetsnært krim, og det er ikke så rart med tanke på at han har vært politietterforsker selv og har sagt opp jobben ... så vidt jeg vet? Så her er det snakk om krim med erfaring. Han skriver på en realistisk og troverdig måte. Det er i hvert fall sikkert.

I boka er det to parallele historier som etterforskes av hovedpersonene William Wisiting og datteren Line. Line er journalist og skriver for VG. William Wisting som jobber med en sak som egentlig er utenfor hans område, det gjelder en sak om en seriemorder og han og teamet hans må ha internasjonal hjelp fra FBI for å komme ordentlig i gang med en grusom sak. I mellomtiden skriver datteren hans Line et stort innlegg for VG om ensomhet etter at en mann er funnet død i samme gate hvor hun bor i sammen med faren sin. En mann med navnet Viggo Hansen blir funnet tilfeldigvis død i sitt eget hjem, i sin egen godstol foran tv-skjermen som fortsatt er på. Han blir ikke funnet før fire måneder etter at døden har inntruffet. Snakk om enosmhet! Og når det gjelder juletider ikke bare her i virkeligheten, men også i boka, syns Line det er ypperlig å skrive et viktig innlegg om ensomhet og skal bruke Viggo Hansen som et eksempel på det. Hvordan er det mulig å eksistere uten at noen bryr seg eller legger merke til en? Går det an å leve et liv uten familie og venner? Tydeligvis. Jeg som er sykemeldt for tiden vet hva ensomhet er, men samtidig vet jeg hvor godt ensomhet er også, av og til. Jeg har ingen venner fordi jeg er ingen typisk vennemenneske (og jeg teller heller ikke for facebook-venner som venner, men heller bekjente. Folk jeg møtte en gang før i tiden). Jeg blir fort lei av folk så det eneste de jeg har rundt meg er foreldre og søsken. Jeg kommer sikkert til å ende opp som Viggo Hansen. Kanskje nabobikkja finner meg hvis jeg er heldig og legger merke til at jeg er død når den tid kommer? Det kommer an på om nabobikkja fremdeles lever da. Ingen vet jo når man dør. Rart å tenke på, men ensomhet plager ikke meg. Det trenger ikke å være en negativ ting. Det er det jeg prøver å komme frem til. Jeg er ensom til og med når jeg er i en mengde av folk og sammen med mine nærmeste. Det spiller ingen rolle. Så det finnes mange former for ensomhet der ute.

Og da er det godt å ha bøker som underholdning. Det er bøker jeg har holdt meg opptatt med mens jeg har trødd hjemme i snart fem måneder nå mens jeg er sykemeldt. Det er bøkene som har hjulpet meg med å få tiden til å gå, selv om tiden går ekstra sakte når man trør hjemme. Og Hulemannen var jo som sagt en av høstens bokutgivelser jeg så frem til. Selv om begynnelsen av Hulemannen er litt treg og går litt rolig for seg etter min mening, tar det seg opp igjen med en voldsom kraft fra midten av boka og helt mot slutten. Selv om løsningene ikke kom som en stor overraskelse for meg siden jeg hadde mine mistanker, så var det likevel spennende å følge med utviklingen i disse sakene i boka til siste side.

Bare for å gjøre en ting klart: Begrepet Hulemannen er ikke en mann som bor i en hule bare så det er sagt:) Jeg velger å ta med et lite utrdrag som forklarer begrepet Hulemannen fint så slipper dere min klønete formulering.

*"En hulemann,?" gjentok Nils Hammer. "Hva betyr det? At han har gjemt seg i en hule et eller annet sted?"
     "Vi kaller dem det, "forklarte Donald Baker. "Mennesker på flukt som til slutt finner et hult liv. De overtar identiteten og den anonyme tilværelsen til et menneske som ingen likevel vil savne. De fyller på en måte bare et tomrom og lever videre, like isolert og ensomt som det mennesket de har tatt plassen til."
     "Hva skjer med det andre mennesket?" spurte Torunn Borg. "Det de erstatter?"
     Donald Baker trakk på skuldrene, men de visste alle svaret.
     Wisting lente seg tilbake i stolen. En hulemann, tenkte han. En som har krøpet inn i livet til et annet menneske. Det var det de lette etter. En demon som hadde tatt bolig i et annet menneskes liv*.

s. 131

Spennende og tankevekkende, ikke sant? Jeg ble fascinert over begrepet "Hulemannen" selv. Et spennende begrep å bruke i en krimbok i hvert fall. Og måten Jørn Lier Horst deler Wistisngs etterforskning og Lines sak, fletter han sammen til slutt på en elegant måte. Det blir litt "over the top", men det fungerer! Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på Jørn Lier Horsts nye krimbok, som forhåpentligvis kommer ut neste år? Han har sagt opp jobben som politietterforsker og jeg håper han ikke sier opp jobben som forfatter også!

Hulemannen var ikke like intens som Jakthundene som ble utgitt i fjor og som han vant Rivertonprisen for, men spenningsnivået var veldig nære til å være på samme nivå. Jørn Lier Horst er absolutt et navn å merke seg hvis du liker krim & spenning.

Har kost meg med denne på lydbok i bilen. Den er såpass spennende at jeg stadig har blitt i bilen i ti minutter etter at jeg har parkert. Godt krimhåndverk, sterk vektlegging av realistisk papirarbeid. Anbefales!

Eg har ikkje så god kjemi med William Wisting og er ikkje særleg imponert over Hulemannen.
Utgangspunktet i historia er snedig og fantasifull, men eg tykkjer ikkje Horst gjer nok ut av krimforteljinga. Mønsteret kjenner me att frå tidlegare Wisting-bøker: Pappa Wisting som etterforskar eit brotsverk og nysgjerrig journalistdotter som nærmar seg den same saka frå eit anna utgangspunkt. Det vert farleg for dotter, pappa'n reddar henne.

Hulemannen er lettlest, har eit bedageleg tempo og er godt komponert. Men ikkje ein einaste gong følte eg at pulsen steig medan eg las denne boka. Det er rett nok tilløp til litt spenning på slutten, men på langt nær nok. For eg er kresen og vil gjerne ha litt ekstra når eg les krim, i alle fall ei krimbok frå ein så kjend og anerkjend forfattar som Jørn Lier Horst. Han er uhyre dyktig og har levert ei solid krimhistorie som heng saman, full av etterforskingsdetaljar og autensitet. Men eg vert ikkje sjokkert av og er ikkje interessert i detaljerte skildringar av rotne og oppløyste lik, eg vil heller bli utfordra reint litterært. Eg ønskjer meg eit meir innvikla plott og ein meir spennande forteljarmåte.

Lydboka er godt opplest av Ivar Nergaard.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min

Hulemannen er lest,og....jada, den er bra!
I Wistings eget nabolag blir en mann funnet død, sittende foran tv..og der har han sittet i 4 mnd uten at noen har savnet han. Wistings journalistdatter vil skrive om denne mannen, om ensomheten og det å være alene. Så blir enda en mann funnet død, under et juletre i et hogstfelt. Han har også ligget død noen mnd. Et funn på denne mannen bringer med seg et skremmende bud om at en seriemorder befinner seg i området.Jakten er i gang !

Ingen kan vel beskylde Jørn Lier Horst for å skrive bloddryppende actionkrim :) Nei, det er ikke mye action her, heller rolig og lun krim. Men det er greit, for det er så utrolig spennende likevel ! Horst er god til å skrive, noe som gjør den lettlest, spennende og med et interessant emne som vi alle trenger å høre om.Boka er god, historien er god, og løsningen er god. Jørn Lier Horst er en GOD forfatter...så det så !!