Bokelskere.no

Strøkene rundt Larvik og Stavern må da være ett av Norges mest kriminelt belastede områder? Wisting og hans kolleger har i alle fall stadig vekk nye drapssaker som må løses. Boka er lettlest, med fin språkføring og bra driv. En slags "feel good" krim der handlinga flyter jevnt framover. Underveis blir man som leser noe utålmodig over at Wisting og journalistdattera ikke samrår seg ørlite. Alt i alt bra underholdning.

Dette er en utmerket, godt skrevet og meget spennende kriminalroman og jeg anbefaler den sterkt. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Boken tar for seg et viktig tema, nemlig dette med ensomhet, og hvordan vi som samfunn ikke alltid klarer å se de som faller utenfor. Dette gjør den uten å være dogmatisk og gi skylden til hverken enkeltpersoner eller offentlige etater. Her er Horst god! Plotet er godt, og beskrivelsene av prosessene i etterforskningen er troverdige, selv om, som andre har pekt på, det nærmer seg en smertegrense for hvor mange skildringer av råtne lik som er interessante. For meg mangler først og fremst to ting. Det første er skikkelige spenningstopper, boken tralter av gårde i det samme tempoet hele veien. Håndverket og strukturen er god og ryddig på tross av hoppene i tid og mellom karakterer, men spenningen mangler litt. I tillegg opplever jeg at jeg ikke kommer helt inn på hverken far eller datter Wisting. For meg blir de ikke særlig interessante romankarakterer, og når jeg ikke klarer å engasjere meg i hovedpersonene, har det en litt negativ innvirkning på lesingen. Totalt sett er jeg allikevel nysgjerrig nok til at jeg fint kunne brukt tid på flere av bøkene i serien.

William Wisting

God krim som starter rolig og eskalerer til jakten på en am. seriemorder som har slått seg ned rundt Larvik. Intens til siste slutt, absolutt verdt å lese.

Jørn Lier Horst vet hvordan man skriver krimbøker. Jeg er 15 år men har allerede lest flere av "voksenbøkene" hans.

Jeg likte boka, både temaet ensomhet, spenningen og det orginale plottet....
Men jeg savner å få vite motivet her! Er det noe jeg har missa?? HVORFOR dreper han så mange? Og etter å ha funnet seg flere nye identiteter langt unna hverandre og sånn sett er trygg, HVORFOR fortsetter han?

Ikke mulig å si mye om "Hulemannen" som ikke allerede har blitt sagt. Velskrevet, elegant og spennende.

Helstøpt blinkskudd

Jørn Lier Horst debuterte i 2004 med "Nøkkelvitnet", den første i serien om politietterforsker William Wisting. "Hulemannen" er den niende i rekken om denne eminente etterforskeren. For de som ikke kjenner serien eller Wisting selv; har forfatteren laget denne oversikten - ganske så informativ og ikke minst fornøyelig.
En nabo av Wisting blir funnet død, og han har vært død lenge, nærmere bestemt i fire måneder. Datteren til Wisting, VG-journalisten Line, synes det er trist at et menneske kan bli så ensomt at det kan ligge død i fire måneder uten at noen legger merke til det - ikke før strømleverandøren ikke får betalt for tjenestene sine. Derfor ønsker hun å sette fokus på dette ved å lage en featurereportasje i VG. Hun reiser hjem til Stavern og starter sine undersøkelser.
Samtidig finner noen et lik under et grantre i en juletreskog. Også dette liket har ligget lenge. Og Wisting blir satt på saken. En sak som utvikler seg til en spennende jakt på en massemorder som trolig har kommet over fra USA for mange år siden, på flukt fra FBI.
Og ikke uventet glir disse sakene langsomt inn i hverandre.
Jeg har likt bøkene om William Wisting svært godt. Det ikke minst fordi Lier Horst selv er politietterforsker, og vet hva han skriver om. Samtidig er Wisting en ganske så "normal" person, enkemann, to voksne barn, og strever ikke spesielt verken med demoner, alkohol eller andre svakheter. Men han er ikke uinteressant av den grunn. Vi har blitt kjent med et menneske i løpet av disse ni bøkene.
"Hulemannen" er etter min mening den beste av dem alle. Lier Horst bygger opp sin historie skritt for skritt. Det virker hele tiden troverdig. Og hele tiden klarer han å øke intensiteten og spenningen - til det nesten blir uutholdelig. Og så klarer han å erte deg som leser ved å legge ut små spor/hint på de fleste bipersonene, slik at det tilsynelatende kan være noe med de fleste av dem som gjør at de kan være morderen. Og du bytter den du tror er gjerningsmannen flere ganger underveis, helt til du er ganske så sikker. Men har du rett da? Sannsynligvis ikke, i hvert fall bomma jeg.
Denne kriminalromanen har alt, og er svært dyktig satt sammen. Et blinkskudd! 1. juni kommer den tiende Wisting-romanen - "Blindgang" - og gjett om jeg gleder meg!

Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok

Meget spennende og velskrevet. Da har jeg lest denne i dag istedet for å luke skvallerkål og løvetann.