Gode gamle Kate Morton er tilbake!:-) Jeg likte "Back to Riverton", jeg elsket "The forgotten garden", men av en eller annen grunn likte jeg ikke "The distant hours". Men DENNE! Åh, den er fantastisk, og fullt på høyde med de to første. Jeg likte spesielt godt at deler av handlingen er lagt til 40-tallets London, flere av mine favoritter omhandler England under 2. verdenskrig. Litt forutsigbart var det - jeg skjønte problematikken/idenititetsproblematikken med Vivien/Dorothy lenge før avsløringen kom, men ikke FOR tidlig. Og så har Kate Morton veldig gode dialoger - ikke noe oppstyltede konversasjoner der i gården! Både Laurel, Dorothy og Vivien er sympatiske personer en får lyst til å lese mer om - jeg likte spesielt godt de kapitlene som handlet om Dorothy.
