Sammenlignet med de to første bøkene i Mino-serien ble denne en skuffelse. Historien er ganske langdryg og kjedelig - kunne vært skrevet på noen få sider. Usikker på om jeg gidder å lese de to neste bøkene i serien.
Tredje bok i Mino-serien fra Gert Nygårdshaug. Boka spinner videre med naturens økologi som et tydelig bakteppe. Jonar Snefang og sønnen Erlan har havnet på ei seter inne i Rydalen, et oppdiktet dalføre i Østerdalen, på grunn av borgerkriger og teknologisk sammenbrudd. Vi skjønner at boka spinner rundt i tidsperioden rett etter boka "Himmelblomsttreet", og vi får noen drypp som henviser til at dette er videreføring av historien fra Himmelblomsttreet. Vi følger far og sønn i det som etter hvert blir dramatiske dager. Nygårdshaug sender nye stikk mot menneskeheten og vår måte å leve på.
Første møte med Gert Nygårdshaug. Fornøyelig!
Mino-trilogien bok 3
En verdig avslutning av trilogien Mengele Zoo, Himmelblomsttreet og denne. Den fortsetter hvor den forrige slapp og toucher så vidt innom et par kjente personer som Mino og Prost Gotwin (fra en annen bok: Prost Gotwins geometri). Spennende men utgangen var litt for logisk. Men satt i samenheng med de andre, var den som sagt en verdig avslutning.
"Afrodites basseng", Gert Nygårdshaug. 21.11.12
Det er utrolig hva folk kan finne på å gjøre for å prøve få seg et ligg med noen man tror man er avstandsforelsket i. Det er sikkert. Sikkert er det også at dette med avstandsforelskelse og kommunikasjonsmåter med dem man er det med, behøver nødvendigvis ikke å være chat på FB.
Vi møter først Oomi i Afrika, så følger vi Jonar og hans gutt Erlan i Norge. Boka veksler mellom Oomis vandring i Afrika, og et enkelt liv oppe i en dal i Norge. En spektakulær naturkatastrofe rammer Norge, og livet blir komplisert - og vel så det. Når man føler seg alene i verden, er det bare en måte å finne ut om man virkelig er det på - og det er å søke etter andre.
En litt merkelig bok, med for meg en litt kjedelig og ubegripelig start. Jeg liker ikke, og leser ikke science fiction, så jeg vet ikke helt om den grenser opp mot det, men det kan ikke være så langt unna. Men etter hvert så satt jeg i limet til forfatteren, og det ble svært så spennende de siste 2/3. Å lese Gert krever litt, da han legger inn mye informasjon og mange tråder. Spennede bok, som gjør at man føler seg litt klokere etter å ha lest den.