Bokelskere.no

Alicia, 17 år, finner ut at skolen er bare bortkastet tid og dropper ut av vgs. Mot alle odds finner hun seg en jobb og flytter hjem til mormor for en tid. Hun trives i jobben på kafeen og en dag står Isak i døra og Alicia faller pladask.
En ettermiddag Alicia kommer hjem fra jobben er ikke mormor der, men hun finner henne til slutt, liggende på badet med brukket lårbein og herfra skjer det mye!

Fin historie om det å høre til, gjøre sine egne valg og det å miste noen. Og få noen. For ungdomsskolen.

Eg trur kanskje denne boka vart litt for ungdommeleg for meg. Historia var grei, men personleg likte eg ikkje den humoristiske måten den blir fortald på. Det er ikkje at ungdomsspråket er urealistisk, men eg klarer ikkje heilt å tru på at Alicia tek så lett på det å slutta skulen, få seg jobb og gjera sine første erfaringar med kjærleiken. Sorga ho kjenner for mormora etter kvart er meir truverdig skildra. Alicia er seg sjølv 100%, kanskje kan den motivera ungdom til å tru på seg sjølv og ikkje la seg pressa til noko dei føler seg usikre på. Eller kanskje dei tenkjer at dette er heilt urealistisk. Det er nok ein smakssak om ein liker denne boka eller ikkje. For meg vart den litt for overflatisk.

Alicia er seksten år og skal begynne på videregående med bestevenninnen, Jenny. Dette har de gledet seg til lenge! Eller, i alle fall Jenny. Alicia er ikke så sikker. En dag får hun nok av hele skolen, og bestemmer seg for å slutte på dagen. Det resulterer i sjokkerte foreldre og bestevenninne. Hva skal hun gjøre nå da? Det har ikke Alicia tenkt så mye på, det eneste hun vet akkurat nå er at hun ikke vil gå på skolen. Når det stormer som verst hjemme, søker Alicia tilflukt hos mormoren sin, den kuleste i verden. Alicia deler absolutt alt med mormoren, som er snill og støttende, og som serverer saft og kjeks.

Så klarer Alicia å skaffe seg jobb på en kafé, noe hun selv og alle rundt synes er bra. Og hun elsker det. Toppen av lykke er når hun får flytte inn hos mormor for en periode OG hun oppdager kjekke Isak, som av og til besøker kaféen hun jobber på. Så går ikke ting som planlagt for Alicia. Hun opplever en dyp, dyp sorg og samtidig heftig kjærlighet. Med ett virker alt meningsløst og vanskelig. Borte er den selvsikre jenta med bein i nesa. Hva skal hun gjøre nå? Takket være en støttende familie og bestevenn ser det ut til at det vil gå bra til sist.

Jeg synes dette var en fin bok om å være rastløs ungdom, som faktisk kan lykkes selv om man ikke følger strømmen. Språket var ikke overdrevent ungdommelig, slik det ofte kan være i slike bøker. Boken er delt i to deler, hvor det meste i del en ser ut til å gå på skinner. Del to foregår etter mormorens død, og her er tonen tydelig dystrere. Vi merker forskjell i hovedpersonens sinnstilstand, og der vi i del en ler, merker vi klumpen i halsen i del to. Jeg liker personene i boka, og forholdet mellom Alicia og mormoren er fantastisk. Forfatteren har klart å få til mye på få sider, så denne kan jeg absolutt anbefale videre!

Det eneste jeg ikke likte ved boka, var oversettelsen. Ingelin Røssland er nynorskforfatter, og det skinte litt for godt gjennom i boka, som er oversatt til bokmål. Jeg synes en del av setningene og ordbruken ble for "nynorsk" selv om det er en bokmålsbok. Og bare for å ha det på det rene, jeg har ikke noe i mot nynorsk :)

En fin bok med humor om Alicia som finner ut at videregående ikke er noe for henne. Og hva gjør man da? Takk for kloke foreldre, mormor, kjæreste, venninner osv. Ei bok å bli glad av.