Bokelskere.no

Dette kan vel ikke beskrives som annet enn en salig blanding av dameroman og kriminalroman. Her er det mye triviell handling rundt familie, kjærlighet og atn. På slutten, etter svært mye stillestående prat, topper intensiteten i handlingen seg og går over i det svært dramatiske. Men siden man alltid omtrent vet hvordan en slik roman ender, kommer heller ikke slutten som noen stor overraskelse.

*ADVARSELTIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……**

Som de andre bøkene til Viveca Steen foregår også denne i den svenske skjærgården, og har sitt faste persongalleri med advokaten Nora og politimannen Tomas og deres familier i bakgrunnen. I forgrunnen står en tilflytterfamilie. Det dreier seg om den steinrike oppkomlingen Carsten Jonsson og hans kona Cilia og deres to små barn. De bor for tiden i London, men har nå kommet til ferieøya der Carsten har fått bygd et usedvanlig stort hus i strandsonen. Carsten er en mann som ikke lar seg stoppe av kommunale lover om byggeløyve En av dem som har reagert sterkt på mannens selvtekt, er naboen Per Anders Agaton som selv er jurist og en typisk kranglefant. Når nå ulike hendelser finner sted (et knust vindu, en død fugl og en trusselbeskjed på trappa), er ikke Carsten sen med å gi naboen Agaton skylden for det inntrufne. For å få øybefolkningen på sin side bestemmer Carsten seg for å arrangere en storslagen fest der et hundretalls mennesker er invitert. Utpå natta etter at festen er slutt, oppstår det en brann på tomta. En gjestehytte som er under oppføring, brenner ned. Og ikke nok med det, en død mann blir funnet i brannruinene. Det viser seg at dette er en av bygningsarbeiderne, en polakk, som egentlig ikke skulle være der, men som i smug hadde forsynt seg grådig av drikkevarer og så lagt seg til å sove i den nyoppførte hytta. Før denne sammenhengen omsider blir kartlagt, er det en allmenn oppfatning at det er denne polakken som sammen med naboen Agaton som står bak ildspåsettelsen. Dette viser seg senere å ikke stemme.
Carsten er nå i ferd med å gjøre store forretninger i Russland. Dette er ment å innbringe mangfoldige millioner. Foreløpig lever han mest på lånte penger som til dels stammer fra svigerforeldrene sine. For Cilias skyld bidrar de, selv om de nærer stor skepsis til svigersønnen. Så viser det seg at de russiske forretningene slett ikke går etter planen. Lånet er i ferd med å forfalle og den forventete inntekten ligger i det blå. Carsten er i ferd med å miste all bakkekontroll. Han har et sammenstøt med sin kone. Hun vil ikke være der lenger, vil heller ta sine to barn med hjem til London. Dette tåler ikke Carsten som nå slår løs på kona si og påfører henne store skader. Også den sju år gamle sønnen sin har han skremt. Oppførselen hans er så illevarslende at barnepiken Maria i all hast forlater familien. Tidligere har Nora møtt Maria. Advokaten som ser hvor skremt den unge jenta er, bestemmer seg for å ta en tur bortom Jonssons hus. Der finner hun en stygt forslått Cilia som ikke er i stand til å ta seg av barna sine. Isteden er hun i ferd med å gli over i koma. Etter flere mislykkede forsøk får Nora omsider kontakt med politivennen Tomas. Han rekvirerer et ambulansehelikopter som skal hente den forslått Cilia.

I mellomtiden er Carsten på tur i båten sin. Han skal hente en russisk medarbeider, Anatoli. Denne har kommet med fly fra Moskva. Carsten rar med russeren til en hytte på en avsidesliggende øy Samtalen mellom de to har sannsynligvis også endt med forferdelse, for noen dager etter blir Anatoli funnet sterkt forslått i den samme hytta. Nå er Carstens tilstand gått over i full psykose. Utstyrt med bensinkanner er han tilbake på øya si. Nå vil han sette fyr på naboen Agatons hus. Denne prøver å stoppe ham, men blir brutalt slengt i bakken og mister livet.

Fra politihelikopteret fåt politifolkene, Tomas og Aron, se den nyoppståtte brannen, men de kommer for sent til å berge huset. Nora som har sett at Carstens båt har lagt til er redd. Hvor blir det av Tomas og Aron? Hun sniker seg ut av huset der barna har falt i søvn. Det er så vidt hun ikke blir oppdaget av Carsten som nå er på vei mot sitt eget hus med en øks i hånden. Dramaets sluttscene utspiller seg på Jonssonfamiliens soverom der Carsten står ved siden av sengen til den bevisstløse Cilia med hevet øks. Aron blir nødt til å skyte Carsten i låret. Han mister så mye blod at også dette blir dramatisk.

Boka ender med oppklaringen og tilståelsen av brannen i gjestehytta. Den har sine røtter i fortiden. Det var hushjelpen til Jonssonfamilien, Linda Øberg, som hadde forårsaket den. Og motivet var skjebnen til hennes avdøde bror. Broren til Linda hadde i sin tid gått i samme klasse som Carsten (som den gang kalte seg Lars eller Lasse). Broren, som het Gustav, ble som liten mobbet av Lasse, så mye at han senere endte som narkoman. Det eneste minne etter broren som linda hadde, var en lighter. Det var den hun brukte for å sette fyr på gjestehytta. Hun hadde ingen anelse om at det befant seg en person der inne.
En ting jeg reagerte på under lesingen av boka, var kjønnsrollemønsteret man møter her. Alle kvinnene er mer eller mindre svake og lett forskremte. Når det røyner på, er det alltid mennene de vender seg til. Det er disse på ordner opp, både på godt og vondt.

Meget bra krim, spennende! Starten er litt treg, men etter hvert går sidene fort unna. Viveca Sten får fram gode poenger i boka, og er nådeløs mot visse typer mennesker. Ellers irriterer jeg meg litt over den vanligvis solide politihovedpersonen, som denne gangen er tafatt og tungsindig. Blitt mange nok av disse i krimbøkene nå..!

SPENNENDE -SOM VANLIG- GODE SKILDRINGER OG KARAKTERER JEG DIGGER HENNE- OG FOR MEG GREIER HUN Å VARRIERE PLOTT OG INNHOLD SÅ GODT AT JEG BARE VIL VENBTE PÅ NESTE BOK!

Her er min omtale av I Maktens Skygge (ekstern lenke) https://mineboker.wordpress.com/2016/02/22/i-maktens-skygge-av-viveca-sten/

bedre og bedre Hun bruk teknikkene med tilbakeblikk- men denne gangen fenget plottet meg enda mer enn i de foregående bøkene og jeg måtte vente lenge før jeg gjettet hvem som var skurken. Nå må jeg finne ut om hun er ferdig med flere bøker

Avbröt att läsa den här boken på norska och gick istället in på svenska bibliotekens sida och beställde alla hennes deckare så att jag kan läsa dem i följd. Har nog läst alla böckerna men i oordning, så det ska bli bra att få dem en i taget och i rätt följd. Gillar verkligen det sätt som hon skriver på, och Katarina Ewerlöv läser ju för bra... Ser fram emot dessa böcker!
Väiskriven bok om trasiga människor, militår pennalism, familjeidyll och vidrig svårmor. Vad mer man man önska sig?

Helt ok krim, gode personer som ikke lot privatlivet overskygge jobben ;-) Spennende med intrige fra militærmiljøet, det er i alle fall ukjent omårde for meg. Syntes kanskje etterforskerne hadde litt vel tungt for det mot slutten, men det tilgis de. Det som tekker mest ned for min del, er oppleserens uttale av enkelte navn. Thomas og Blom med lang o? Veldig rart. Til gjengjeld kom det med en Rååbert, men likevel...

Forutsigbar og kjedelig......

en finfin krimbok! lett å les (elsker korte, kjappe kapitell ), og spennende! vil lese mer av Viveca Sten!

Utrolig herlig krimbok! Det må oversettes mer av denne forfatteren, så raskt som mulig!

Korte fine kapitler gjør at det blir en god driv i lesinga, og jeg som leser dras automatisk videre (skal jo bare lese et kapittel til...., og et til, og et til....). Fin flyt i språket, herlige personer, samt gode beskrivelser gjør at dette var en sann fornøyelse og en herlig leseopplevelse!

Dette er den første boka i Sandhamn-serien som er oversatt til norsk, men jeg tror det er fire bøker før denne. Sannsynligvis er dette en serie som er best å lese i rekkefølge, da det var stadige henvisninger gjennom boka til tidligere hendelser. Følte allikevel ikke at det ødela noe av min opplevelse av akkurat denne boka, men antar det hadde gitt meg mer hvis jeg hadde hele forhistorien.

Hovedpersonene i boka er personer som det er lett å bli glad i. Forfatteren beskriver de godt, slik at vi blir godt kjent med de. Samtidig er det ikke for mye sidehistorier som ødelegger for den egentlige historien.

Kort sagt; dette er en forfatter som jeg vil lese mer av, mye mer!