Bokelskere.no

Store forventinger til denne boka. Andre bokanmeldere har kalt den "storesøsteren til Lisbeth Salander",noe som gjorde at jeg hadde veldig høye forventinger. Jeg ser likhetene, med at Else er outsider og hun er flink på data, hun har en trist historie-men der stopper det. Else er mykere, og mer naiv enn Lisbeth Salander i mine øyne. Jeg reagerer litt på at hun velger å møte og forelske seg så kjapt i Jens som det hun gjør-vi snakker om en dame med IQ på 190 her, jeg har vanskelig for å tro på at hun da vil være så naiv. Hun velger jo å møte denne karen, etter å ha chattet med ham på nettet uten å få vite hvem han egentlig er-det eneste hun vet er at han er dyktigere enn henne til å hacke.Lov å være uenig her og si at fordi man har høy IQ kan man godt være naiv på det sosiale planet, men for meg blir det litt usannsynlig-selv om hun også er ganske ung. 19 åringer idag er vel stort sett blitt ganske kyniske, selv om de bor langt uti gokk? ;)

Psykopaten Jens er interresant å lese om, og det er skremmende å tenke på at det faktisk finnes så skrudde folk at de vil spionere på deg fra naboblokka di, kan gjøre livet ditt miserabelt ved at de kan gjøre ting ved å hacke seg inn på data. I tillegg så er det dette med at
han finner Grete, som også har en skrue løs, kan man trygt si-og at de passer sammen på
en så syk måte.

Dette var for meg den mest interessante delen av boka-dette med Else ble nesten en
sidehistorie, og jeg merket at jeg ble noe utolmodig på slutten-etter at historien mellom Jens og Else var ferdig merket jeg at jeg måtte tvinge meg selv litt til å lese videre, bare for å se hva som skjedde.

Men, absolutt leseverdig og en bok å anbefale om du liker god krim.
Men noen ny Lisbeth Salander er Else ikke, etter min mening.;)

Var spent på denne boken. Har sett at mange sammenligner den med Stieg Larssons trilogi Millennium, uten helt selv å skjønne sammenligningen. Syns at mange av handlingene i boken ble litt i overkant ekstreme, slik at boken ble veldig urealistisk. Tidvis var motivasjonen for å bli ferdig med boken større enn ønsket om å finne ut hvordan historien ville ende. I tillegg var det svært mange trykkfeil i boken, i den grad at det nærmest begynte å irritere meg. Til tross for at boken ikke var særlig realistisk, vil jeg likevel påstå at den så absolutt kan være en tankevekker med tanke på dagens digitalisering, og den risikoen digital lagring av personopplysninger kan innebære...

Lettlest, men langt fra genial. Forfatteren skal ha kreditt for at rammehistorien er såpass spennende at man ønsker å lese videre og fullføre. Den naivistiske stilen i forhold til mangel på skildringer er et spennende forsøk, men da må man unngå banale replikker som kan sammenlignes med det verste fra norsk filmhistorie og endimensjonale karakterer som langt på vei finnes i de dårligste actionfilmer. Mulig dette også er velkalkulert, men for meg fungerer det ikke.

”Mysteriet”, Vidar H. Andersen
En barne- og ungdomsvenn, klassekamerat, gjorde det med sin samboer, først med ei flaske i hodet, så hagleskudd i brystet - på kloss hold.
En romkamerat i militæret gjorde det, med sin hybelvert, med øks - delte hodet.
En jeg traff gjennom en fritidsaktivitet gjorde det, med sin eks, med grovkalibret gevær fra langt hold, gjennom sitt tidligere soveromsvindu.
Hvem som begår drap kan være vanskelig å si på forhånd, ikke engang etter de er dømt kan vi være helt sikre – las noe om Torgersensaken senest i dag. Hvem som dreper hvem er et mysterium, og fylt av tilfeldigheter.
Tilfeldigheter er også noe vi alle opplever. Jeg kjørte, sånn rent tilfeldigvis, gjennom Oslo 22.juli 2011. Først slapp jeg utrykningskjøretøy forbi meg, så begynte de å stoppe bak meg for å hjelpe folk – først etter at vi hadde kjørt forbi regjeringskvartalet og møtte ambulanser skjønte vi at vi var på vei bort fra noe vi antok ville være en historisk hendelse. Vi stoppa og plukka glassbiter fra dekkene og oppsøkte steder med internett for å finne ut hva som foregikk.
Hvis en forfatter hadde skrevet en thriller om det som skjedde 22. juli, før det faktisk skjedde, hadde jeg dømt det som usannsynlig og dårlig splatterlitteratur. Nå er jeg litt mer tilbakeholden med å si det – man kan aldri vite. Virkeligheten kan være både grusom og tilfeldig.
Det er med det bakteppet jeg leser denne boka, så hva som er hva i denne boka skal ikke jeg bedømme. Men som leser vil jeg si at den var veldig fengende etter en litt bevist konstruert dårlig start fra forfatteren: noen beskrevne liv, et drap, en etterforskning og en rettssak – alt full av små hull som leseren skjønner at det er disse hullene boka egentlig handler om. Det er kanskje krim – jeg vil kalle det en thriller, men ikke la oss henge oss opp i det.
Det er veldig god driv i boka, som tar veldig godt opp dagens tidsånd; i at de som ikke er akkurat som flertallet, som kaller seg normalt, lett kan bli satt utenfor. Det kan være de som er dumme, stygge eller fete, men også de som er flinke. De kan faktisk være for flinke. Dette har vært heftig diskutert her i hjernehovedstaden Trondheim. Den tar også veldig godt for seg hva vi kan finne ut av hverandre hvis vi er på nettet – gjerne utstøtt og har større hjerne enn omgangskrets. Hva ensomme ulver kan bruke sine ferdigheter til, har jeg beskrevet lenger oppe.
Har selvfølgelig googla forfatteren, og etter det tar jeg for gitt at de tekniske beskrivelsene holder vann. Her leverer han i bøtter og spann, så den delen av boka likte jeg veldig godt – skulle bare ønske at han kunne begrensningens kunst litt bedre, ikke på data, men dette med drama, tråder, nære relasjoner, kjellerlemmer og drap. For meg ble det litt mye kjellerlemmer, tråder og tauverk, som han fikk til å henge sammen til et fint nett – det er ikke det. Ikke falt han gjennom selv heller, men for meg kunne han godt ha redusert trådene noe, og redusert lengden på boka. Da hadde den blitt langt bedre, men det er nerve hele veien inn, så han er god på å holde spenningen oppe. Jeg las eboka. Ser at papirutgaven den er oppgitt til 561 sider, og ble egentlig litt overrasket at den var så lang, for det er et vanskelig format så lenge det ikke er en historisk roman – synes jeg.
Men det var meg. Har fått med meg at det er mange som liker innestenging, drap, kniver og smygtitting, og alle dere vil nok like den bedre enn meg.
Leseopplevelsen var kjempestor, da boka handler mye om både fildeling og FB, og jeg samtidig hadde gleden av å drøfte ”mykje og ymse” med forfatteren på nettet samtidig. Artig. Tror ikke det har påvirka ærligheten i det jeg skriver, da jeg liker å være tro mot min egen magefølelse.

veldig god, godt skrevet, gikk som en røyk å lese, spennende data-krim. håper å lese mer av herr andersen i fretiden :-)

Unik bok, med en svært dyp og god handling. Her står det mye mellom linjene. Boka er skrevet naivistisk, noe som tar litt tid å venne seg til. Men når man først kommer i gang, så går lesingen av seg selv. Siden flyr avgårde.

Fordi det er et så lite beskrivende språk, danner man seg egne bilder av alle situasjoner, karakterer og steder. Det er handlingen som driver det frem, og som definerer karakterene. Disse er så tydelige som jeg har sett i noen bok.

Boken handler om Else som har som hobby å finne ut av hvordan alt på internett fungerer, og hun begynner etter hvert å hacke forskjellige nettsider. Jeg hadde aldri trodd at handlingen om hacking skulle være så spennende, men det var den. Allerede helt i begynnelsen av boka der Else så vidt har begynt å hacke, sitter jeg nesten med hjertet i halsen i frykt for at hun skal bli oppdaget.

Videre blir hackingen langt mer alvorlig, og hun roter seg bort i mer enn hun burde når hun går med på å møte hackeren Jens etter de har chattet en stund.

Jens er mildt sagt utspekulert, og han manipulerer Else raskt til å tro at han er like forelsket som henne. At hun bare en er del av en motbydelig plan forstår hun for seint.
Utad virker Jens som en blyg og forsiktig fyr, men det er så langt fra sannheten som det er mulig å komme. Selv lensmannen i bygda der Jens kommer fra lar seg blende av Jens sitt tilsynelatende forsiktige vesen, og Jens utnytter dette til fulle.

Else er intelligent og tøff, har hun først lagt en plan så gjennomfører hun den. Et eksempel er rømningen hennes fra fengselet, en hektisk ferd gjennom Trondheim hvor jeg satt som på nåler og var livredd for at hun skulle bli innhentet.
Else er også veldig ensom etter fosterforeldrenes død, og lurer stadig på hvem hun faktisk er.

Det skjer mye på de nesten 600 sidene, og kapitlene er delt inn med hvert sitt om Else, Jens og Jonas Wang i Politiets Kvalitetsavdeling, gjennom hele boka. Dette fungerer veldig bra, for på den måten blir hver av disse veldig godt beskrevet.

Boka er veldig spennende, lettlest, og skrevet med kjappe, korte setninger som gjorde at sidene bare snudde seg av seg selv. Det er ikke mye utenomsnakk, her er det godt driv hele tiden, og jeg opplevde ingen partier som hverken kjedelige eller langtekkelig.

Jeg anbefaler boka, og gir den terningkast 6

Else er bygdas utskudd. Hun er et skolelys, men sosialt sett blir hun mobbet og utstøtt. Livet endrer seg til det verre da forsterforeldrene dør i en bilulykke. Heldigvis møter hun foståelse og støtte på NAV, og da hun møter Jens føler hun endelig at livet er godt å leve.

Det skal imidlertid vise seg at Jens utnytter Else på det groveste. Hun blir fengslet for et drap hun ikke har begått, og alt som står i hodet på henne er å hevne seg.

Else er Norges svar på Lisbeth Salander, men enda røffere. En annerledes og spennende bok.

Vel.... hva skal man si om denne boken tro...? Den har fått mye skryt fra andre bokbloggere, der den bla sammenlignes med Stig Larssons bøker. At den er et mystisk genistrek, ingen dødpunkt, og at dette er ekstremt godt håndtverk. Den får terningkast 5 og utrolig mye skryt ! De må se og forstå noe som jeg ikke ser.... For dette er ikke noe mesterverk for min del iallefall.
Boka handler om Else, som får livet snudd på hodet da fosterforeldrene dør. Hun er en datanerd som er ensom, utstøtt og må finne sin egen vei da hun blir alene. Hun finner og blir forelsket i en annen nerd, Jens Ås.Problemet er at han er en psykopat som klarer å manipulere Else til å hjelpe han å drepe hans egen mor. Han klarer å vri alt slik at Else blir dømt for mordet og sendt til psykiatrisk institusjon for å sone dommen. Else klarer å rømme og nå er hun ute etter hevn.
Historien i seg selv er ganske så spennende....en stund. Jeg tenkte flere ganger at nå gidder jeg ikke å lese lenger, men jeg var nysgjerrig på hvordan dette ville ende så jeg fullførte den. Men det er langdrygt, veeldig mye data og språket i boka er forunderlig og ...merkelig? Kanskje er det et virkemiddel fra forfatterens side, jeg vet ikke, men jeg reagerte nesten umiddelbart på det enkle, nesten litt "barnslige" språket.Det passet ikke helt for meg iallefall. MEN jeg leste den ferdig FORDI historien er spennende, det skal forfatteren ha iallefall :)

Her er min omtale av Vidar H Andersens "Mysteriet" (ekstern lenke)