Viser 1 til 10 av 12 omtaler

Dette var kjedelige greier. Ikke lindells beste dette her nei.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Utrolig enkelt å bare flyte gjennom boka. Gikk noe tregt i begynnelsen, men alt i alt en godkjent krim.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Spennende og mange nydelige formuleringer"til å suge på" det er sånt som gir ekstra glede til lesingen Cato er som han pleier,vikke så spennende etter hvert , men Marian overasker og engasjerer fortsatt . Lindell skildrer mange mørke sider i bøkene sine Her er det flere uten at alle nøstes...så det er rom for ettertanke etterpå

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Elendig bok. Faktafeil og logiske kortslutninger som frembringes i meg på grunn av dårlig undersøkelser av Lindell får meg til å spørre hvordan en slik bok har kunne kommet i salg. Dessuten er historien bare en oppramsing av forløp uten "malerisk skjønnhet". Kjedelig!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Les omtalen av Djevelkysset her

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne boken er virkelig en god krimroman. Da Unni Lindell har fått med alle aspektene for at boken skal engasjere leseren. Og det gjør den til gangs. Da handlingen er lagt til mitt hjemsted Lambertseter i Oslo, så blir jeg så engasjert når jeg leser i denne boken. Fordi Unni Lindell har tatt seg ulike friheter til å omskrive ulike ting rundt omkring her på Lambertseter. Og det er gjort på en veldig finurlig måte. Anbefales på det sterkeste til alle som liker en god krimroman.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

God norsk krim, lettlest og spennanes, ser handlinga fremfor meg og sidene går som en røyk, Unni Lindell blir bære bedre og bedre :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En slapp og elendig bok som jeg leste kun som tidtrøyte under en influensa, begge deler er heldigvis over. Bortsett fra lyspunktene Cato og Marian er resten av persongalleriet en samling usjarmerende nogsakter. Terningkast 1.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ikke alle krimsaker er like enkle å løse, eller? ...

En drept mor. Et kidnappet barn. Opptil flere mistenkte og to gutter som er veldig glad i voldelige dataspill. Hva er det som egentlig skjer og hva har de til felles?

I flere år har jeg lest Unni Lindell kriminalromaner. Hvorfor? Fordi jeg liker politietterforskeren hennes, Cato Isaksen så godt. Grunnen er at han er en veldig ærlig og rett frem. Og han er ikke redd for å vise sinne og frustrasjon. Han er den han er. Sånn er det bare. Og jeg som leser har fulgt med oppturer og nedturer i hans liv. Så det har blitt en vane å følge ham videre samt hans nyeste kollega, Marian. Samarbeidet deres er som kjent en berg og dalbane. Det går fort opp og ned.

Lindells bøker har vært veldig variert de siste årene. Hun har levert mange gode og sterke kriminalromaner, og også noen svake, lite engasjerende bøker. Men slik er det vel med alle forfattere. Noen bøker er virkelig gode, mens andre er de litt uhelige med.

Djevelkysset hadde jeg store forventinger til. Selv om jeg ikke har lest U.Lindells forrige bok, Sukkerdøden, ennå (den står ulest i hylla), så tenkte jeg å lese den tidligere år før Djevelkysset kom ut, men rakk det aldri. Det var andre bøker som fristet mer, og da Djevelkysset kom ut ville jeg heller lese den før Sukkerdøden. Syns coveret til Djevelkysset er utrolig stilig og pirret nysgjerrigheten. Jeg måtte bare lese den. Dessverre brukte jeg noen måneder på å lese den ut. Hvorfor? Den var ikke så spennende og engasjerende som den trodde den ville bli. Dessuten var det andre bøker jeg heller ville lese. Derfor ble denne boka litt tilsidesatt av den grunn.

Djevelkysset var en bok jeg var glad jeg ble ferdig med. Jeg liker ikke å avslutte et forhold med en bok slik (vet jeg høres gal ut ...), men vil jo så gjerne like alle bøkene jeg leser, men det er som sagt håpløst. Det går rett og slett ikke an. Syns denne ble svak i forhold til Lindells tidligere bøker. Jeg brydde meg ikke noe særlig om karakterene. Syns mange som var involverte i saken (Bortsett fra Cato og Marian da selvfølgelig), ble for likegyldige for meg. Jeg fikk ikke helt tak på dem. De ble for flate og til tider kjedelige. Det endte med at jeg brydde meg ikke noe særlig om hva de gjennomgikk. Syns også det ble altfor lett å finne ut hvem som sto bak alt sammen. Det er skuffende. Jeg vil ikke vite det så tidlig. Deilig å ha rett angående slike ting når man først leser en krim, men jeg vil ikke finne svaret før langt uti boka. Dessuten var det ikke skikkelig spenning før de siste 100 sidene startet. Boka ble litt for langdryg for min del, dessverre

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Sist sett

Astrid Terese Bjorland SkjeggerudTine SundalKari FredriksenGrete AastorpRoger MartinsenTrude JensenJørgen NAlice NordliFiolTanteMamieEivind  VaksvikAnniken RøilMads Leonard HolvikPer LundSilje HvalstadEmil ChristiansenEli HagelundIngunnJBjørg L.LailaKirsten LundBeathe SolbergBente L.SolHarald KTone SundlandJulie StensethDressmyshelfGro Anita MyrvangMartinVidar RingstrømIngunn SOleGladleserPiippokattasiljehusmorLisbeth Kingsrud KvistenKristinSverreTove