Dette er den niende boken om Erlendur, og en anderledes bok enn de andre åtte. I denne boken har Erlendur dratt tilbake til området rundt der han voks opp og der han mistet broren sin i en snøstorm. Samtidig som han prøver å finne ut av sine egne følelser blir han involvert i en 60 år gammel forsvinning. Han klarer ikke slippe den og selv om de etterlatte ikke er så veldig glad i å snakke med Erlendur får han etterhvert et bilde av hva som skjedde. Dette er en stille krim, hvor det ikke finnes noen morder å ta men som handler om mennesker som blir borte.
En historie som til tross for en forvirrende begynnelse viser seg å bli utrolig sterk og spennende. Nydelige, men kalde skildringer på islandsk natur. Gode karakterbeskrivelser, men siden jeg ikke har lest noe annet av Indridason før, følte jeg at jeg ikke visste nok om hovedpersonen, selv om boken hadde en ramme på hans fortid. Med andre ord; jeg vil vite mer.
Anbefales sterkt, spesielt for krimelskere.