Bokelskere.no

Litt kjedelig start! Men tar seg opp til en fin historie

av Fredrik Backman. Utgitt 2013 (norsk utgave).

Cappelen Damm skriver dette på nettsiden sin:

"Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene.
Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap ? og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

En roman om kjærlighet, skikkelig verktøy og betydningen av alltid å kjøre Saab".

Ove er en unaturlig bitter, eldre mann på 59år. Innimellom sitter jeg og tenker at jeg ikke skjønner hvordan man kan være så bitter, sur, prinsippfast og se verden i svart og hvitt. Andre ganger er det lett å skjønne hva Ove mener, og få sympati for han. Spesielt er det fint at handlingen veksler mellom nåtid og fortid. Man forstår Ove i nåtid, ved å høre om Oves fortid. Ikke minst er delene om kona Sonja og deres historie sammen, utrolig fin. Ove går igjennom en enorm utvikling i løpet av handlingen og man må ofte trekke på smilebåndet mens man leser om alle situasjonene han kommer opp i. I løpet av lesingen måtte jeg lese høyt for mannen min (uansett om han ville eller ikke) og det er flere utsnitt fra boka jeg kunne tenke meg å skrive inn her. Innholdet var nemlig SÅ bra. Jeg avsluttet med å gråte meg igjennom epilogen (til stor fascinasjon for mamma og mannen). hulkhulk*

Romanen sammenlignes gjerne med "Hundreåringen". Jeg vil si at denne er flere ganger bedre og i en litt annen kategori. "Hundreåringen" følte jeg at skulle være morsom gjennomført morsom, og for meg ble dette for mye. I "En mann ved navn Ove" trakk jeg på smilebåndet, sukket for meg selv, ble tankefull og rørt. Det er ikke noe krampaktig over handlingen eller hovedpersonen. Det er masse jeg kan kjenne meg igjen i romanen, og Backman sier mye om livet, døden og samværet mellom to mennesker, på en svært god måte.

Dette er en skikkelig "feel good"- roman, og jeg vil anbefale den på det sterkeste. Håper den en dag kommer som film!

Fantastisk herlig fortelling om en herlig bitter mann ved navn Ove. Om ensomhet, savn og kjærlighet. Jeg lo høyt og gråt omhverandre! Anbefales!

Mannen som heiter Ove er 59 år, køyrer Saab og ser med mistru på alle som har andre biltypar - japanske, franske og tyske. Særleg Audi, sjølvsagt. Han har velfylt verktøykasse og er hysterisk oppteken av orden og rutinar. Han er sur og sær, - langsint, snarsint og furten - ein Narvestad-type som sjekkar alt alltid og passar på at alle reglar vert haldne. Han har mange naboar i burettslaget der han bur, men ingen vener. Ingen barn. Ikkje har han jobb lenger heller, han er "rasjonalisert vekk" - og kona Sonja er nyleg død, - så Ove tenkjer at det er like greitt å avslutta det heile.

Han har altså bestemt seg for at han skal ta livet av seg, men det viser seg at det er vanskeleg å få til - han vert stadig "forstyrra". Han får ikkje fred for dei nyinnflytta naboane; ein koloss av ein klossete mann som ikkje kan rygge med tilhengar og kona hans som er høggravid og utlending. Dessutan dukkar det opp ein skamfert katt, eit blondt mehe med ein hund liknar på ein beksømstøvel...og mange fleire. Alle saman legg dei beslag på Ove si tid og planane hans.

Det er sjølvsagt ein grunn til at Ove er blitt som han er blitt, og etter kvart som forfattaren avslører fortida hans, blir ein meir og meir glad i hovudpersonen. Under det harde, usympatiske og uforsonlege skalet sitt er Ove både sjarmerande og snill. Egentleg.

En mann ved navn Ove er ei lett, tragikomisk og underhaldande kosebok. Det er ikkje noko overraskande at ein person som ser gretten og avvisande ut, viser seg å vera grei og hyggeleg når ein blir kjend med vedkommande, - så eg vil hevda at verken historia eller handlinga er spesielt original, men som sagt: Ei søt og vittig bok.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Jeg elsker en mann ved navn Ove! :D
Dette er en deilig trist og lun bok med et herlig persongalleri. Denne boka tror jeg de aller fleste vil kose seg med. Lettlest, tragikomisk og rørende. Anbefales på det varmeste!

Ove er det de fleste vil kalle en gretten gammel gubbe og et petimeter av rang. Men Ove er bare oppsatt på at regler skal følges til punkt og prikke. Hver morgen går han runden sin for å sjekke at alt er i orden i borettslaget, og er det ikke det sørger Ove for å rette opp i sakene. Livet tar en ny retning for Ove den dagen naboen rygger med henger og havner i blomsterbedet til Ove. Uten at Ove klarer å forhindre det trenger plutselig hvermansen seg på og forpurrer Oves personlige planer gang på gang.

En herlig, fantastisk, morsom og rørende bok! Jeg lo høyt på en side for så å hulke så tårene sprutet på neste side. Denne boken MÅ leses!!!

Utrolig morsom og rørende, om det allmennmenneskelige og hverdagslige livet til stabeisen Ove og de andre i et svensk borettslag . Anbefales!

For en deilig bok! <3 Den rigide, stivbente Ove som lever i en tid hvor handliger betydde mer enn ord, minner meg veldig om meg selv, så her var jeg vekselvis puteflau og vekselvis rørt. Anbefales. Det at boken har to fortellere var det eneste som gjorde at jeg "ramlet ut" av historien.

Denne Ove er litt tragisk, men kommer seg til slutt.

På overflaten handler denne boka om hverdagen til en mann ved navn Ove, 59 år, ufordragelig type, som har mistet det meste i livet sitt. På ett dypere plan tar boka opp de fleste temaer som opptar oss mennesker, eksistensielle spørsmål som: Hvordan blir vi de vi er, vennskap, kjærlighet, døden, ja, alle store ting livet dreier seg om.

I korte setninger og med store doser humor forteller forfatteren Oves historie. Og han gjør det så utrolig bra. Og med jevne mellomrom treffer han leseren, i alle fall denne, rett i sjelen...... Gleder meg allerede til neste av denne forfatteren, som helt sikkert ikke har utgitt sin siste roman!!!

(For egen del synes jeg at bruken av banneord er det eneste negative med boka, selv om det fra forfatterens side muligens er ett virkemiddel for å beskrive Ove).