Sven Hope er plutselig en veldig uheldig fyr, for hvorfor viser det seg at han alltid er i nærheten når noe mistenkelig skjer? Han som bare dager i forveien satt på jobb og tenkte at livet hans begynte å kjede han, og vurderte å finne på noe helt annet både i jobbsammenheng og privat.
I løpet av et par uker blir livet hans mer begivenhetsrikt enn noen gang, og det eneste han vet helt 100 % sikkert er at han selv er uskyldig i alt politiet beskylder han for. Så hvem er det da som sørger for å få han opp i disse situasjonene?
Sven er en fornuftig fyr, men likevel har han vanskelig for å åpne seg helt overfor politietterforskeren Sæter, og akkurat dette trekket ved Sven gjør meg litt irritert, for dersom han hadde spilt med åpne kort fra første stund kunne han muligens sluppet å bli sett på som hovedmistenkt i alt som skjer disse to ukene. Men samtidig gir dette en ekstra driv i handlingen, for i stedet for å være åpen mot politiet drar Sven ut selv for å finne ut hvem det er som narrer han opp i alle disse situasjonene, og når Sven først er i gang blir det spennende, veldig spennende.
I denne boka er det ikke mye tomt utenomsnakk (heldigvis), og når jeg tenkte at nå må det vel roe seg litt for Sven, så skjer det noe uventet igjen. Jeg synes boka var lettlest, og med et godt språk. Handlingen er hele tiden kronologisk, noe jeg synes var veldig ryddig i forhold til handlingen.
Jeg likte boka, og gir den en sterk 4'er.
hyggelig bekjentskap med herr Hope, spennende krim, litt mye fotball-teknisk, men det gjelder bare visst man ikke liker fotball (jeg liker ikke fotball). Likte den såpass godt at jeg vil lese neste bok :-)