I bokas åpningsscene våkner en gammel mann, senere omtalt som Mr. Blank, i et for ham ukjent rom. Han aner ikke hvorfor han er der eller hvor lenge han har vært der. Er han på en institusjon eller i et fengsel? Og er døra låst, eller kan han fritt velge å forlate rommet?
Rundt omkring i rommet henger det beskrivende lapper på de få tingene som befinner seg der. Mr. Blank har dessuten fått tildelt et manuskript med beskjed om å lese dette. Hva handler det egentlig om? Hans eget liv?
Rommet er overvåket og inn kommer det hele tiden en rekke mennesker som åpenbart kjenner Mr. Blank, uten at han kjenner dem. Hvem er de? Men kanskje viktigst av alt: hvem er han selv? Mr. Blank er dessuten fylt med skyldfølelse, men for hva?
Jeg er en stor Paul Auster-elsker, men denne boka ble i særeste laget for meg. Jeg skjønte ganske enkelt ikke hvor forfatteren vil. Og jeg som trodde jeg kunne lese hva som helst, bare Auster hadde skrevet dette? Der tok jeg altså feil ...