Bokelskere.no

Eg har lest bøker av både Jane Austen og P.D. James før, og tenkte at denne måtte eg få med meg. Og eg hadde rett, denne boka var ein fornøyelse å lese.

Eg syns P.D. James har klart å gjenskape Austen sitt univers med hell, og eg kjenner igjen personlegdommen til dei fleste karakterane. Eg meiner også at sjølve krimgåta passa godt inn i universtet, og det var ein noko overraskande tvist på slutten.

Eg leste boka på norsk, og eg syns også at omsettaren har gjort ein god jobb med å behalde stilen i språket.

kjempekoselig krim med alle elementene fra Jane Austin jeg nikoste meg

En spennende historie, men den høres kjent ut, må ha sett en TV versjon. Her var det veldig mange personer å forholde seg til, savnet et anegalleri! Jeg liker godt historie og hvordan livet var på herregårder før i tiden.

Boken i seg selv var Ok den, selv om den var i overkant kjedelig. Men å henge seg på boken til Austen på denne måte, synes jeg ikke var noe sjakktrekk av P.D. James. Les mer om min leseopplevelse her

Tittelen måtte være tradisjonell i dette tilfellet... Noe annet hadde blitt feil. Som fan av Jane Austen ble jeg jo bare nødt til å lese denne, og P.D. James holder stilen fullstendig i Austens ånd og tilfører likevel noe eget. For meg ble leseopplevelsen på mange måter komplett: James er selv en adelsdame og har god kjennskap til adelig "passer-seg-passer-seg-ikke"-skikker for 200 år siden. All mellommenneskelig opptreden i boka er derfor svært troverdig, ikke som disse Harlequin Historisk-bøkene hvor forfatterne ofte ikke har anelse om hva som faktisk passet seg i de diverse kretser i fortidens England. James har dessuten skrevet krim i flere årtier og har tydeligvis svært god kjennskap til rettssystemets utvikling i England gjennom tidene. Det stillere partiet i midten av boka ga vesentlige hint om fornemmelser som ikke kunne overses i saken.

At det her handler om allerede kjente og kjære romanskikkelser er nøkkelen til suksessen, men akkurat det er vel en av-på-knapp for hva folk syns om denne boka.

Boka er dessuten bygget opp som en klassisk "whodunnit", for å bruke et uttrykk som har vært mye brukt her inne i det siste. Hun står ikke tilbake for hverken sir Arthur Conan Doyle eller Agatha Christie... Oppskriften for sjangeren er fulgt til fingerspissene og utført med skjønnhet.

Det eneste som holder meg fra å gi boka en sekser er følelsen av full fart-oversettelse (uten de helt store blunderne, men med noen små) og litt manglende gnist (den der den satt!-følelsen). Derfor: Sterk femmer. Dyktig gjennomført av en dame forbi de 90...

Ok - jeg innrømmer at jeg leste denne bare fordi jeg er stor fan av Austen, og spesielt Pride&Prejudice, og alt som har med den romanen å gjøre. Virket noe søkt at det nå skulle komme en oppfølger som i tillegg er en krimhistorie, men var såpass nysgjerrig at jeg måtte lese den. Det skader jo ikke at en forfatter som P.D. James står bak, det borger for en viss kvalitet.
Hun har skrevet en nærmest "småkoselig" historie i Jane Austens ånd og stil, og jeg synes hun gjør det med hell. De samme personene vi kjenner fra P&P, her hovedsakelig Darcy og Elizabeth, står for leseren som de personligheter vi lærte å kjenne i den berømte romanen, som har fått flere oppfølgere av varierende kvalitet. For å ha full glede av denne romanen er man nødt til å ha lest P&P, selv om PDJames gir leseren et ok resymé i et par kapitler. Hun bygger videre på personer og hendelser, og det er faktisk en fornøyelse å lese om Darcyene og Bingleyenes videre liv. Historien utvikler seg sakte, og det skjer ikke veldig mye før på slutten, da mysteriet oppklares i de siste kapitlene - slik det gjerne er i krimbøker :-). Slutten er ren idyll. Helthetsinntrykket av boka er bra, lesere som elsker Austen er muligens velvillig innstilt (som meg) og vil få noen fornøyelige stunder.
Men tittelen er fantasiløs, både originalen og den norske oversettelsen (som jeg leste). Noen oversetterfeil er det også her - sånt irriterer meg. Feks betyr ikke "second cousin" andre fetter, men tremenning. En viktig grunn til å ha med Pemberley i tittelen var nok for å pirre nysgjerrigheten til Austenfans, som jeg innbiller vanligvis ikke er blant de mest pasjonerte krimlesere. Hvertfall gjelder det meg.
James har klart å fange Austens ånd og skrivestil, det er veldig bra. Og forordet var treffende og morsomt! Anbefales til de som liker Austen og hennes persongalleri, England og romaner som foregår på begynnelsen av 1800-tallet.

Denne var kjedelig. Fikk ikke følelsen av det det var de samme personene som var med i Stolthet og fordom av J. Austen. Navnene var likt, med det var alt.

Nei, denne var kjedelig! Jeg er godt kjent med Stolthet og fordom, og kjenner igjen de fleste av personene, noe som var en fordel. Men selve boken er kjedelig, jeg tvang meg til å lese den ferdig fordi jeg ikke liker å legge fra meg bøker, men igrunnen var det helt uinterresant hvordan det hele gikk og jeg klarte ikke å engasjere meg. Hadde dette være en film med flotte kostymer, store gods og flotte kulisser så hadde jeg antagelig vært solgt, men som bok er den nesten ikke verdt å lese.

Jeg har lest ikke noe av verken Jane Austen eller P. D. James fra før. Men etter gode erfaringer med såkalte pastisjer, syntes jeg dette bokprosjektet virket som en god idè. Etter å ha lest første kapittel var imidlertid det hele en eneste grøt for meg, og jeg måtte inn og lese om ”Stolthet og fordom” på Wikipedia for å få litt orden på persongalleriet.

Jeg ser ikke bort fra at det kan være en fordel med tanke på å få utbytte av denne boka å ikke ha noe forhold til SoF fra før. Jeg har vondt for å se at den kan bli annet enn et apropos for ihuga Jane Austen-fans.

Da har den nok bedre sjanser når den blir vurdert som en krim. Problematikken er at i forsøket på å få to sjangre til å forenes i ”en høyere enhet”, kan den fort ende opp med å falle mellom to stoler i stedet. Bokas to ”identiteter” er ganske ulike, og for å treffe helt blink må den finne lesere som har sans for denne spesielle kombinasjonen.

Jeg regner meg selv for en temmelig anglofil bokelsker. Men her ble det nok rett og slett et for feminint preg. Krimplottet utviklet seg litt kleint, og hovedtråden i boka ble litt ekkelt snobbete og usympatisk.

pga en skrivefeil, måtte jeg slette forrige eksemplar som jeg la inn av denne boka, og dermed forsvant omtalen av boka også- Vel, jeg liker Jane Austen sine bøker veldig godt, og P.D. James er en favoritt , når det gjelder krim. Så for meg ble dette en fulltreffer, og hvilken bak-historie til mord-mysteriet! og så levedne beskrevet. loved it!