Bokelskere.no

Hylende morsom trass i skremmende tittel.

Tittelen Ferdydurke har vært nok til å skremme meg fra å lese denne klassikeren i årevis. Omslaget på utgaven min fra 1969 sier dessuten ingenting om hva boka handler om. Til min overraskelse skriver Gombrowicz til tider hylende morsomt. Gjennom den absurde handlingen får han også lagt inn noen alvorsord både om enkeltmennesket og samfunnet omkring.

Trettiåringen Jozio eller Jossemann barnsliggjøres av en gammel lærer på minst femti og sendt tilbake til latinskolen. Slåssingen blant skoleguttene i friminuttene gjentas i farsemessig stil i sammenstøt mellom professorer som bruker ukvemsord som langt fra er akademiske. Lesere av den elektroniske universitetsavisa Khrono vil kjenne seg igjen.

Seinere følger vi Jozio til den «moderne» familien Unghus, men han slipper etterhvert unna for så å ende opp hos sin egen gammeldagse familie på et herregods utenfor Warszawa. Her blir det voldsomme tumulter når klassekameraten Mientus søker «brorskap» over klasseskillene med stallgutten Walek.

Selv om boka ble skrevet 1937 har den fortsatt mye å si om dagens samfunnsutvikling, for eksempel automatisering, voldsbruk og infantilisering av voksenlivet. Blir vi noen gang modne? Oversettelsen fra den franske (!) utgaven er spenstig og levende, men det forundrer at denne klassikeren ennå ikke er oversatt direkte fra polsk. Flamme forlag er i gang med nyoversettelser av de andre bøkene til Gombrowicz, blant annet Pornografi (2020). Kan vi håpe på en nyutgave av Ferdydurke?