Forfatteren sier selv at han hadde det ganske likt som hovedpersonen Kai i boka. Kai er ikke bare litt sjenert, eller litt redd for å ta ordet i klassa...han sier aldri noen ting. Han går i den mest bråkete klassa på skolen, og plages med en gang det er friminutt eller "snakkepinnen" sendes rundt slik at alle må si noe - egentlig plages han hver gang han våkner opp til hverdag, og han puster ikke helt ordentlig før det er fri eller ferie... Jeg satt ofte med tårer i øynene mens jeg leste denne; den kloke hovedpersonen, Anja som forsøker å hjelpe, og voksne som forsøker å glatte over eller å presse fram et svar når Kai blir spurt om helt vanlige ting. "De som snakker mye får bestemme hva som er sant"- det er så utrolig bra sagt! Denne skal jeg så til de grader ha med meg på mange, mange bokprater framover! Harlad Nortun; min nye helt!