Viser 1 til 10 av 11 omtaler
Norsk utgave, så klart. Dameroman, ørefyll.
På forsiden av boka står det "Kate Morton skuffer aldri!". Klarer ikke si meg enig der, for med denne boka skuffet hun meg.
Boka prøver å balansere på et punkt mellom drama, krim og historie. Jeg synes dramabiten er bra, krimbiten blir for søkt og lite troverdig, og historiebiten er både bra og rotete. Jeg skulle ønske at rekkefølgen på det som blir avslørt kontra det det blir spurt etter og lurt på var motsatt. Og jeg tror ikke på avslutningen.
Samtidig skriver hun bra, og jeg lever meg inn i boka, spesielt historiebiten.
Terningkast 4.
Ikke en omtalt, men kort tilbakemelding
Leste denne boken på norsk, og oversettelsen er så elendig at språket ødela for noe som ellers ville ha vært en meget god leseropplevelse. Historien er god, virkelig. Men den norske oversettelsen er hårreisende dårlig!
"Hun fortsatte å unngå å snakke med ham ..."
og konstante feilplasseringer av ordet "ikke" slik at setningene blir veldig rare. F.eks; "Han syntes hun var ikke så snill"
Denne fenget rett og slett ikke. Prøvde fullføre, men måtte gi opp.
Overrasket over ikke likte den, for liker egentlig forfatteren.
Ingen av hennes nåværende bøker kan nåes med Den glemte hagen....! Litt skuffet over denne
Forlagets bokomtale:
Kate Morton har gjort stor suksess verden over med sine fortryllende romaner. Hennes siste roman er proppet med mysterier, hemmeligheter, tyveri, mord og kjærlighet. 1959: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt. 2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1959, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener - Dorothy, Vivien og Jimmy - som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid.
"Hemmeligheter" er skrevet i god gammel Kate Morton-stil slik vi kjenner henne. Det typisk engelske miljøet, gravingen i familiehemmeligheter, kjærlighet - alt er der . Til tross for at denne boken ikke tok meg med storm slik de andre har gjort, så triller jeg en femmer på ternngen fordi den inneholdt alt det jeg forventer og gleder meg over når jeg leser Kate Morton.
En veldig god roman. Kate Morton kan kunsten, denne er like god som den glemte hagen. anbefales
Sist sett
