Bokelskere.no

Stranger skuffer ikke. Selv med 500 sider blir boka aldri kjedelig. Jeg likte godt alle sprangene og småfortellingene, og spesielt dagbokdelen (men fotnotene hoppet jeg over..😄). Slutten var vakker, og dødsårsaken til hovedpersonen fant jeg både ironisk og poetisk (bare i bøker kan vel en dødsårsak være poetisk..). Digger forslagene til bokanmeldelser helt til slutt.

Når jeg leste denne boken tenkte jeg mye på at livet består av uendelig mange små og store tilfeldigheter og sammentreff. Til sammen blir det en historie og en helhet.Mye foregår uten at vi tenker på det, både på mikro og makro nivå. Jeg likte denne boken godt - godt språk, humor og mange interessante avstikkere.

For å begynne med slutten først så har herr Stranger avsluttet boken med forslag til anmeldelse. Der er fem stykker som går fra Svært negativ, på en usaklig måte til Overveldende positiv, på en usaklig måte. Så hvis vi da hopper til Positiv, står det som følger:

Sjenerøs og mangfoldig.
Mnem er en roman helt uten om det vanlige. Jeg kan ikke huske sist gang jeg leste en så mangslungen, leseverdig og sjenerøs roman. Sist gang jeg leste noe så vakkert, morsomt og variert som i denne boken, for her byr forfatteren på alt fra spenningsromanen til kortprosa og tegneserier i ett flettverk i fortellinger …

Jeg skal stoppe der, men les gjerne hele på side 502 for den dekker absolutt hva jeg har tenkt å si i dag. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Med denne boka freistar forfattaren Simon Stranger å utfordre romansjangeren. Han gjeng høgt ut i innleiinga av boka, og startar rett og slett med ei bruksrettleiing til lesaren. Fallhøgda i prosjektet er såleis rimeleg stor, men Stranger landar greit på beina, om enn ikkje med telemarknedslag.

Hovudtråden i forteljinga er byen Nem, ein fiktiv by som blei grunnlagd av fire idealistiske studentar på 1950-talet. Peter Ørlinge Oort, ein middelaldrande dansk forfattar, blir spurt om han vil ta på seg å skrive ei bok om Nem i anledning at det er 50 år sidan byen blei grunnlagd. Men når han kjem fram til byen får han eit problem; han klarer ikkje å kome i kontakt med oppdragsgjevaren sin.

Når Oort gjeng rundt for å gjere seg kjend med byen gjev Stranger lesaren små glimt inn i liva til ulike folk som bur der, og enkelte av gateadressene nyttast også som springbrett til å fortelje historier som gjeng ganske vidt i tid og rom. I tillegg kjem det ein del betraktningar angåande likskapane mellom ein by og ein menneskekropp og om korleis ting heng saman i eit kosmisk perspektiv. Der er stendig skifte i perspektiv, og dei spenner frå mikrobiologi til Big Bang. Det heile er famifrå komponert, og er ein fest å lese.

Likevel er der noko uforløyst over historia, som saman med at dei same litterære grepa blir gjentatt litt for ofte, gjer at eg med knapp margin ikkje trillar høgste terningkast på boka. Men eg vil ikkje nøle med å anbefale boka til andre lesarar, den er mellom dei beste eg las i 2015. Eg las den saman med kjell k sin lesesirkel, det var som vanleg gjevande å diskutere boka saman med andre bokelskarar undervegs.

Peter Ørlinge Oort er forfattar, og får ein dag eit spørsmål om å skrive historia til byen Nem. Dette er historia om reisa han gjer til byen, samstundes som det er historia om Nem, om dei som bur der, om små og store detaljar om by, menneske, historie, naturvitskap og mykje anna. Romanen gjev ei stor leseoppleving, og er skriven på ein heilt fascinerande måte som eg aldri har vore borti tidlegare. Boka kan nytast i små eller store porsjonar, og er den beste romanen eg har lese på lenge.

En lesefest!

Bli med å flytt til Strangerland da! En forunderlig bra bok, som overrasket med sin originale fremtoning :)

Det er ikke bare historien om Mnem vi får. Vi får også historien om de tolv tallerknene med piletremønster som ligger i en brukthandel i nummer 47- som en gang hadde vært knust, men som før det igjen ble fraktet over kanalen til Frankrike rundt 1789. Og vi får lese den fiktive dagboken til et konsertflygel. Og historien om Josef og Marie som begge overlever fangeleiren under krigen. Og historien om verdenshistoriens første børskrakk, tulipanhandelen i Nederland i 1637-! Og et langt kapittel om den epidemiske sovesyken Encephalitis lethargica. Og mye mer. Og som ikke det er nok så har forfatteren i tillegg lagt inn noen forslag til anmeldelser bak i boka. Et litt arti apropos i disse bokbloggdebatt-tider. hehe. Og ja, Anne Grete Preus har rett: "Jeg er en by med hundrevis av gater. Og skal jeg være ærlig kjenner jeg bare noen av dem." For kanskje noe av grunntanken i romanen er at byen er bildet på mennesket. Jeg takker Bjørg Myhre Ims i bloggen Mellom linjene for tipset om Simon Stranger, og er veldig enig med henne: Dette er en bok alle bør lese.