Takk til Ruiz Zafon for enda en svært leseverdig bok. Du etterlater alltid mange tanker hos dine lesere. Tusen takk.
En meget engasjerende og godt skrevet roman av Carlos Ruiz Zafon. Den når likevel ikke helt opp til den fantastiske forgjengeren, Vindens skygge. En del løse tråder henger igjen, og det er ofte litt irriterende... Men det er tydeligvis lagt opp til oppfølger, så da er det bare å glede seg til den!! Har fått veldig sansen for hovedpersonene, og Zafon skriver slik at en blir revet med fra første side. Har alt begynt å gjette litt på hvordan fortsettelsen blir, sikkert noen overraskelser på lager.. :-)
Som mange andre lot jeg meg bergta av Vindens Skygge. Denne boken er en slags fortsettelse på denne og det er et hyggelig møte med de samme karakterene.
Boken er velskrevet og har et fint driv (jeg leste den på norsk, noe som betyr at det går raskt å lese) og selv om den hopper noe frem og tilbake i tid, er det ikke vanskelig å følge handlingen.
Jeg liker måten han skriver på og jeg liker mystikken, men samtidig så er det kanskje litt for mange ubesvarte spørsmål. Men jeg tror at dette kan bety at det er en mulighet for en bok nummer fire i denne rekken.
Jeg foretrakk Vindens Skygge, men denne fungerer helt fint og det var for meg fint å endelig ha lest den.
For en glede å igjen vandre gjennom Barcelonas gater og trange smug med personene fra Vindens Skygge og Englenes spill. Jeg kom kanskje aldri helt tilbake til den spesielle stemningen jeg hadde da jeg leste Vindens Skygge, det kan kanskje skyldes at det nettopp var første gangen jeg gikk inn i dette magiske universet, og det jo alltid noe med den første gangen.... Minnet om stemningen var som sagt der, men må innrømme at mye av historien hadde falmet litt i hukommelsen etter mange år. Så det ble skumlesing i de to første bøkene - underveis mens jeg leste Himmelens Fange. Det var jo bare hyggelig, og gjorde at helhetsopplevelsen ble god. Nå venter jeg spent på en fortsettelse, - og det er vel å håpe at det ikke blir så lenge til at jeg må skumlese alle de tre foregående. Ikke at det er noe stort problem - for så vidt :-)
Ja, hva skal man egentlig si ? En vidunderlig fortsettelse av Vindens skygge, en bok man blir glad av å lese, som man føler man blir beriket av å lese, som man blir trist over at boka tar slutt.
Men heldigvis indikerer forfatteren at det kommer minst en fjerde bok om Daniel, Fermin og de andre. Gleder meg.
Det blir ikke like bra som Vindens Skygge, men kjenner absolutt igjen noe av den samme magien. Lettlest og med en god historie.
Spennende fra perm til perm, denne levde absolutt opp til forventningene jeg hadde etter å ha lest "Vindens skygge". Syns "Engelens spill" ble noe uoversiktlig og rotete til tider, men "Himmelens fange" er oversiktlig, og det er lett å følge alle hendelsene som utspiller seg. Handlingen er godt gjennomtenkt, og det skjer noe hele tiden, noe som gjør det vanskelig å legge boken fra seg. I tillegg er språket svært godt gjennom hele boken! En utrolig god roman etter min mening.
To år etter at eventyra i Vindens skygge har utspelt seg, er livet blitt roleg for Daniel Sempere og hans vesle familie. Dei bur over bokhandelen han driv saman med faren, og venen Fermín er selja, løpegut og førebur bryllaup med sin kjære Bernarda. Men ein dag kjem ein ukjent inn i butikken, kjøper ei sjeldan utgåve av Greven av Monte Cristo som han dedikerer til Fermín på fyrste side, og forsvinn att. Det er eit gjenferd frå Fermín si ukjente fortid som har dukka opp att, og som truar bobla dei to mennene og familiane deira har levd i desse åra midt på 1950-talet.
Himmelens fange tek på seg å skulle forklara nokre av mysteria som aldri vart oppklart i Vindens skygge og sidan i Zafón sin andre Barcelona-roman, Engelens spill. Det er eit innblikk i fortida til Fermín, og i framtida til forfattaren frå sistenemnte roman, David Martín. Møtepunktet mellom dei to er det skrekkinngytande fengselet på Montjuic, i den fyrste urolege tida etter den spanske borgarkrigen.
Eg likte Himmelens fange betre enn Engelens spill, som eg aldri fekk skikkeleg tak i temaet eller hovudproblemet i. Men nokon Vindens skygge er det ikkje, og det kjennest som Ruiz Zafón har prøvd seg på ei blanding av lett og vanskeleg, og endt med noko som er verken-eller. Dessutan vert ikkje romanen skikkeleg avslutta, noko han godt kunne ha teke seg plass og tid til, då boki berre er på vel 270 sider, omlag halvparten av lengdi til forgjengarane. Det skremmande er ikkje so skremmande, det vakre ikkje so vakkert og Barcelona ikkje so mystisk som det me veit at Ruiz Zafón kan få til - eller iallefall som han fekk til ein gong i tidi, i Vindens skygge.
Carlos Ruiz Zafón (f. 1964) er frå Barcelona i Spania. Han debuterte som ungdomsbokforfattar i 1993, og hans fyrste bok for vaksne var La sombre de viento (Vindens skygge) i 2001. I 2008 kom oppfylgjaren Engelens spill, og Himmelens fange kom på spansk i 2011, på norsk i 2012. Han planlegg ei fjerde, avsluttande, bok i serien - men det sa han om tredje bok òg...
(fyrst publisert her)
Elsket denne, og like så med de andre. En ting som er negativt er at jeg leste denne altfor fort ;) Godt språk, mye driv, gode skildringer og mye spenning. Gleder meg til neste!
Jeg ble ikke skuffet over denne boka! Lot meg rive med av handlingen, slik jeg også ble av de to forrige, Vindens skygge og Engelens spill. Kan nesten driste meg til å si at disse bøkene er mine absolutte favoritter. Jeg digger språket i bøkene og måten de er skrevet på. Godt driv hele veien, ikke ett kjedelig parti i noen av dem. Det er nå min mening.