Bokelskere.no

Jeg hørte denne på lydbok, og jeg synes boken bød på mange fine lytteopplevelser. Jeg ble ofte frustrert over tankesettet til hovedpersonen Victoria, men liker at bøker får meg til å tenke over hvor forskjellige vi er.

Historien i seg selv burde engasjere, men jeg ble dessverre ikke helt revet med. Siste halvdel av boka var litt bedre enn første, så øynene på terningen krøp opp til fire. Følte at den ble litt vel amerikansk, uten noe særlig dybde - uten at jeg vet helt hvorfor.

Veldig fin bok!

I boken møter vi foreldreløse Victoria akkurat i det hun fyller atten år og overlates til seg selv etter å ha bodd i utallige fosterhjem og på flere institusjoner. Etter å ha grodd blomster i gulvteppet på et herberge må hun flytte ut, og lager sin egen hage under et tre i en park. Gjennom stadige tilbakeblikk får vi vite mer om hvorfor Victoria skyver alle fra seg slik hun gjør, hvem som har klart å møte henne der hun kunne møtes og hvordan hun ble så opptatt av blomster og hva de symboliserer.

Boken er svært godt skrevet og det tar ikke mange avsnittene før jeg har sympati med Victoria og lar meg røre og berøre av det som skjer med henne. Selve ideen med å bruke blomsterspråket for å snakke for en som ikke klarer å kommunisere med ord eller kroppsspråk er spennende. Det skjer noe hele tiden og jeg måtte hele tiden lese litt til og litt til. Hvordan går det i jobben Victoria klarer å skaffe seg? Hvem er den mystiske gartneren som gir henne blomster og snakker det samme språket som hun gjør? Kommer hun til å klare og gå inn i relasjoner til andre etterhvert?

Deler av historien er så naivistisk rett frem at jeg lurer på om det er bilder på noe annet. Victoria lager blomsterbuketter som forandrer livet til mottakeren. Det dveles ikke med dette, det bare er sånn. Er dette en historie om Victoria og det som faktisk skjedde med henne, eller er det et bilde på hva som kan skje med ungdom som vokser opp i ulike hjem uten å knytte seg til noe eller noen? Forsøker forfatteren å beskrive at det finnes flere måter å snakke på, og at man ved å sette ord på utfordringer har kommet langt i forsøket på å løse dem?

Dette er ikke en trist barnehjemsbarnbok. Dette er et eventyr, en feel-good bok med en alvorlig historie og sekvenser hvor jeg fikk vondt i magen. Den gir en realistisk beskrivelse av hvordan barn med tilknytningsforstyrrelser har det og oppfører seg. Historien er aktuell selv om barnevernsbarn i USA må forholde seg til andre regler og rammer enn de gjør i Norge. Boken er gitt ut med fire ulike blomsterbilder på omslaget. Jenta på min bok holder et bilde av en blå blomst som ber om å ikke bli glemt. Denne historien blir ikke glemt med det første og skal leses igjen en dag!

Hele min omtale for boka med favorittsitater ligger i bloggen min;
http://oreganosbokblogg.blogspot.no/2014/08/blomstenes-hemmelige-sprak-av-vanessa.html

Denne boka passer bra for foster- og adoptivforeldre, og mennesker som arbeider med barn og ungdommer med utfordringer. I tillegg er det en fordel og være glad i / interessert i blomster.

Denne boken var vanskelig å legge fra seg! Fantastisk herlige personer i denne boka og spennende handling. Kanskje litt forutsigbar, men det gjorde ingenting når den var så underholdende. Anbefales virkelig!

En bok man bare blir oppslukt i! Det tok meg 5 minutter å velge boken etter anbefaling, og en togtur Oslo/Dombås tur/retur samme dag, og den var ferdig lest. Jeg ble dratt inn i historien, denne jenta som snakket med blomster. Aldri hadde jeg trodd at blomster hadde en slik betydning... Men jeg lærte. Nå er boken gått videre til min nabo, med den sterkeste anbefaling!

Interessant og lærerik bok om et menneske som føler at hun ikke har verdi og at hun ikke fortjener noe samtidig som hun har en stor gave: kunnskap om blomsterspråk fra Victoriatiden. En var og god fortelling, lettlest bok om blomster, mor-datter-forhold og kjærlighet.

Tja. Hadde ganske store forhåpninger til denne boken men den innfridde ikke helt. Alt i alt en grei bok, men til tider litt kjedelig, litt irriterende og litt mye klisjeer. Ikke helt innertier dessverre.

Jeg er veldig glad i de første 2/3 av boken, da den skildrer vanskelige forhold både innenfor og utenfor Victoria og gjør det på en uttrykksfull og fargerik måte. Likevel endte boken opp som en skuffelse, da den siste delen av boken var full av klisjeer og resolusjonen var alt for lettvindt og uten dybde. En bok som kunne ha vært noe mer enn en grei kiosklitteratur med en strengere redigering.