Bokelskere.no

Den første boken jeg leste av Haddon var The Red House som, i likhet med Noe til besvær, handler om en heller dysfunksjonell familie og samspillet de i mellom og med andre. For meg var ikke førstnevnte bok en favoritt. Den manglet humoren som gjør at jeg har sansen for tragiske famliliehistorier. Noe til besvær har dette helt til fingerspissene og jeg tok meg i å humre over skildringer så triste og absurd at det ble morsomt på en galgenhumoristisk måte. Folk som liker Aarto Pasilina vil elske denne boken.

En morsom men også nær og sår bok. Spennende og vanskelig å legge ifra seg.

Jeg hadde lest Mark Haddon tidligere, den fantastiske boken "Den merkelige hendelsen med hunden den natten". Så fant jeg "Noe til besvær" og plukket den med. Denne boken er minst like bra som den første jeg leste av ham. Språket flyter lett og bærer historien godt fram. En god oversettelse, Kyrre Haugen Bakke har stått for den.

Det er noen detaljerte bekrivelser som jeg leste med en pute foran øynene, men det er fordi jeg ikke er å glad i blod og gørr, eller oppkast. Litt pysete. Utrolig levende beskrivelser da, det skal Haddon ha. Det er så du kjenner lukten og hører lyden. Samtidig får han til en varsomhet som jeg liker vedig godt. Eksempel, mor i familien står midt i livet og midt i noen dilemmaer og Haddon skriver: "Kanskje hun ønsket seg for mye. Kanskje alle ønsket seg for mye nå for tiden. Vaskemaskin med tørketrommel. Bikinifigur. Følelsene man hadde da man var enogtyve."

Jeg synes det er riktig det som står foran på min utgave: En morsom, underholdende og klok roman". Passer godt til strandliv og hytteliv og ferietid og slikt. Lett å lese, lett å like.

En dag oppdager 57 år gamle George en mystisk flekk på hofta. Det er selvsagt kreft. Så baller det på seg. Datteren Katie skal gifte seg med en mann hverken George eller kona Jean er særlig begeistret for, sønnen Jamie er homofil, og George er litt bekymret for om han kommer til å ha med seg kjæresten Tony. Oppi alt dette er Jean utro med Georges tidligere kollega David.
Det er forviklinger på høyt plan med masse humor om til dels alvorlige temaer.

George har blitt førtidspensjonert og alt ligger til rette for en behagelig tilværelse, hvor han kan dyrke sine interesser i full harmoni med seg selv og sine omgivelser. Han og kona Jean har det svært godt sammen, tror han ...

Sammen har de barna Katie og Jamie, som for lengst har flyttet hjemmefra. Vi følger familien Hall i ukene før Katies bryllup. Skjønt hvorvidt det blir bryllup når det kommer til stykket, er lenge et åpent spørsmål. Ingen i familien kan for øvrig fordra hennes utkårede - Ray - som anses som for enkel og lite intellektuell. Katie selv lider store kvaler; elsker hun virkelig Ray, er hun betatt av ham fordi han er så flink med sønnen hennes eller er hun mest av alt bare ute etter å ergre foreldrene gjennom sitt valg av ektemann?

Jamie er homse. Dette er et ikke-tema i familien, og han klarer ikke helt å bestemme seg for om han skal ta med seg kjæresten Tony i bryllupet. Usikkerheten rundt dette fører til at Tony gjør det slutt, og Jamie er helt knust i kjærlighetssorg.

George oppdager samtidig hudforandringer på hoften sin, og er overbevist om at han har kreft. Dette kombinert med andre avsløringer, bringer ham inn i en eksistensiell krise. Uten å røpe mer av alle forviklingene som oppstår underveis, er det imidlertid betimelig å stille spørsmålet: kan det bli verre?

Historien er fortalt med bøttevis av engelsk humor og varme, og innblikkene i Georges´ katastrofe-tanker er rett og slett fornøyelige. Dette er en bok det er komplett umulig å legge fra seg når man først har begynt, og jeg er ikke i tvil om hvilken bok som blir den neste for mitt vedkommende; "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" av samme forfatter ...