Bokelskere.no

Denne boken har gitt meg en ny forståelse for hva jødene gikk gjennom under 2. Verdenskrig. En ting er bombealarmen og frykten for å være på feil sted til feil tid. Hvert øyeblikk kunne far, onkler, naboer og etterhvert mor og søstre bli hentet. Enhver unnskyldning ble brukt for å arrestere eller deportere mennesker fordi kvoter skulle fylles. Fant de ikke nok mennesker til å fylle opp kvotene gikk de på sykehus og hentet de "foreldreløse" barna, de syke og de eldre.
De som var "fri" ble merket og måtte gå med stjernen, dette visste jeg selvfølgelig, men jeg tror ikke jeg har forstått hva dette egentlig innebar. Følelsene det frembrakte. De hadde portforbud, meldeplikt og restriksjoner på hvor de hadde lov å gå.
Mens alt dette foregår skal man prøve å bevare en slags normalitet.

Dagboken er skrevet med tanke om at noen skal lese den, det er helt sikkert en fordel og gjør den veldig strukturert og lettlest. Språket er bra. Det kommer fram i boken at hun skrev denne dagboken for sin kjæreste, men hun var også opptatt av at andre mennesker skulle vite hva som foregikk. Det føles litt rart å si, men jeg føler meg faktisk beæret over å få lov til å lese dette.

Boken er dessverre skremmende aktuell, selv om det ikke finnes noe lignende nå så er det fortsatt kriger som kjempes. Jeg kan tenke meg at det er mange unge som kan kjenne seg igjen i utryggheten og håpløsheten. Selv om de overlever og krigen tar slutt så er fremtidsutsiktene dystre.

De som leste og likte Anne Franks Dagbok vil helt sikkert like denne, jeg tror også de som ikke likte Anne Franks dagbok kan like denne. Forfatteren opplever jeg som en fransk og noe eldre Anne Frank. Hun er reflektert og klarer å formidle følelsene veldig bra.