Bokelskere.no

Hvis du liker mengder med detaljbeskrivelser om ting, steder og mennesker, og utstrakt bruk av metaforer, er denne boka absolutt noe for deg. For meg ble det altfor mye av begge deler, og den eneste grunnen for at boka får terningkast 2, er fordi det er et snev av spenning der, jeg vil gjerne fullføre boka for å finne ut hva som skjedde og hvem som er hvem.

Jeg klarte simpelthen ikke å legge fra meg denne boken! Jo mer jeg leste, jo mer forvirret ble jeg! Til slutt ender du opp med mange: "Jøss!", "Åååå..." og "Du kødder!" Den trettende fortellingen er en bok du bør unne deg :)

---- I min omtalelse skal jeg gå nærmere inn på noen deler av boken.... så om du ikke har lest den enda: det er ikke min hensikt å røpe noe for deg!!! -----

Denne boka har ikke kun vekket min oppmerksomhet fordi den har vært på flere lister men også fordi flere her på bokelskere har likt den og jeg kom til å verksette bokelskeres mangfoldige smak. Jeg var på jakt etter en spennende bok og det var også det jeg har funnet her. Jeg elsket problemene karakterne i boken støttet på og at Setterfield har valgt å oppløse bokens store gåter først i slutten og dermed gjorde det tydelig hvilke hemmeligheter var viktige eller mindre viktige (som for eksempel hva som virkelig har skjedd med Charlie).
Setterfield leverer sin debutroman her - og at det er hennes første verk synes i mine øyne. Når jeg sier dette skal dette ikke kun ha et negativt preg. Det er få som skriver en debut med en til tider meget medrivende historie. Men ofte kom jeg ikke utenom å tenke at Setterfield tok noen lettvinte løsninger og at boken kunne ha blitt så mye bedre om hun hadde våget å gi ambivalentere svar på noen gåter hun bygget opp i boken. Mange av avslutningene (tenker her særlig på oppløsningen av Hesters historie) er for sukkersøt for min smak og hadde gagnet av en åpnere slutt som den hun har presentert for gåten med hvilken av tvilingene Miss Winter egentlig har levd sammen med. Selv om dette sikkert delvis kan begrunnes med min forelskelse av åpne slutt, synes jeg at denne boken haddevirkelig etterlatt en dypere inntrykk om det hadde vært mindre entydige svar på noen god oppbyggete deler i fortellingen. Eller som Roman Polanski sa en gang: vi husker de filmene hvor ikke det gode vant til slutt eller vi ikke får entydige svar hvordan det gikk med karakterne.

Da har jeg lest denne boken for annen gang, dvs. lyttet... Første gang leste jeg den på engelsk, nå lyttet jeg til den norske lydboka. Begge leseopplevelsene var gode, jeg ble revet med... Det er en spesiell fortelling, og det er styrken dens, den skiller seg ut. Men samtidig har den masse herlige og frodige fortellingstrekk, og det er en god dynamikk i personlighetsutviklingen både hos Vida og hos Margareth, det er en godt fortalt og spennende historie om å bli hel, om det å ha gjennomlevd masse. Temaene som dukker opp er mange og både forbudte og groteske. Har lest kritikken av hvordan den slutter, og kan forstå den selv om jeg ikke er enig. Jeg tolker den annerledes enn det de som har kommet med kritikken har gjort. Boka anbefales.

les mer her.