Familiedrama over tre generasjonar, frå okkupasjonstida i Danmark til Berlin i notida. Hovudpersonen Helena Tholstrup, operasjef i Berliner Oper, skal motta ein demokratipris av den tyske kanslaren. Innimellom kjem også forteljinga om Helenas foreldre, og ikkje minst forholdet hennar til dottera Sophie. Hanne-Vibeke Holst er ein av mine yndlingsforfattarar, og i denne boka skriv ho som vanleg intelligent, samfunnsengasjert og fantastisk godt.
Den første romanen jeg har lest skrevet av forfatteren. Den overbeviste ikke, og jeg tviler på at det blir flere. Spesielt pga bruken av sammenligninger som litterært virkemiddel. Som iflg en dansk anmelder av hennes siste bok 'Knud den store' er typisk henne. Jeg er loverrasket over at dette ikke er nevnt i anmeldelsene av denne romanen. Tror aldri at jeg har lest bøker der jeg har sett sammenligninger brukt i et slikt omfang. Jeg har listet opp en del i blogginnlegget; her er et eksempel: «Var det en bekymring som lik tornene fra en bornholmsk bjørnebærbusk hadde sittet i kjødet helt siden de syklet hjem fra Ystad i øsende regnvær?» Link til innlegget på bloggen min
Veldig underholdende. Med flere overraskelser. Du blir glad i mange av personene. Jeg ble spesielt glad i Leo, sviktet av sin kone og tvillingbror
Definitivt en god historie - etter min mening mer underholdende enn "Borgen-trilogien". Holst må tas for det hun er, nemlig en betydelig fortellerstemme i vår lille, nordiske andedam.
Dette er en spennende historie om en dansk prestefamilie. Mor, far, tvillingbrødre og ei lita søster som er døv. Så kommer krigen og alt blir forandret. Prestegården tar imot en jødisk familie og en såret tysk soldat. Presten driver illegalt arbeide i Sverige, bl.a. Tvillingbrødrene bytter identitet og uheldige situasjoner oppstår. Dette får fatale følger for resten av deres liv.