Viser 1 til 10 av 29 omtaler
En lun bok med mye historie jeg ikke kunne fra før. Historien grep meg, og jeg ønsket å fortsette å lese hele veien, for å finne ut hva som skjedde, selv om det egentlig var ganske åpenlyst, og dermed ingen overraskelser underveis, sånn egentlig. Litt hastverk mot slutten.
Terningkast 4.
En interessant bok om Hellas' historie. Boka kan virke litt forutsigbar, men den er også gripende.
I mange år besøkte vi Aten, Thessaloniki og mange av øyene. I denne boka fikk jeg leve meg inn inn i tiden da revolusjonen herjet. ANBEFALES!
Lest den norske utgaven, Tråden
Synes boken startet bra, men når hovedpersonen nådde voksen alder dabbet det litt av. Jeg synes absolutt ikke at dette er Hislop's beste, den blir litt for enkel og klisjéaktig i perioder. Men det er jevnt over god underholdning.
Her finnes hele min omtale av boken; Oreganos bokblogg
Historiske romaner står sjelden og aldri øverst på min liste og familiesagaer pleier heller ikke å fenge meg. Det var Hislops tidligere roman Øya som på tross av disse temaene fikk meg til å ville lese Tråden også. Hun skuffer ikke og følger samme oppbygning som sist. Ved å la boken starte i nåtiden blir handlingen automatisk mer virkelighetsnær. Måten hun forteller og beskriver på gjør både handlingen og persongalleriet troverdig. Hun klarer å skape større forståelse for det menneskelige aspektet ved historiske hendelser og gjør dermed historien mer tilgjengelig og interessant for slike som meg. Det er en saga, et eventyr og en historiebok på samme tid. Utover i boken slo det meg også hvor velvalgt tittelen er - på flere nivåer. En fryd å lese og periodevis vanskelig å legge fra seg. Temaet fenget meg ikke like mye som temaet på forrige bok, og terningkastet blir deretter.
En ganske forutsigbar fortelling om kjærlighet, men pakket inn i faktiske historiske hendelser ble det likevel en interessant bok for min del.
Noen bøker kunne jeg begynt å lese på ny med en gang, dette er en av de!! <3
Jag önskar att jag hade den här underbara boken oläst...
En bok som egner seg godt som lydbok. Ja, språket er enkelt og personkarakterstikkene er overfladiske, men gjør det noe? Her er det hendelsesforløpet som er det viktigste. Da er det godt med et enkelt språk. Boka er ikke så gripende som Øya, men jeg levde med personene og forestilte meg hva de følte. Det er fordelen med overfladiske personkarakteristikker, jeg kan være med å dikte. Personene er sjablonmessig beskrevet, men likevel troverdige.
Sist sett
