Bokelskere.no

Forferdelig kjedelig. Teit skildring. Orket ikke å fullføre

Roar Sørensen <<magellans kors="">>
En norsk politimann, Stein "Stingo" Olsen, har flyktet fra et trøblete liv i Norge og bosatt seg på Filippinene. Han er i ferd med å ta sitt eget liv da en kvinne på flukt ramler inn døren og trygler om hjelp. Det siste hun rekker å fortelle Stingo før hun dør i armene hans, er at noen har planer om å myrde landets president.
Dette var Sørensens debut som krimforfatter, og hvilken solid debut! Spenningen varer fra første til siste side. Forfatteren skriver utrolig bra, og en føler seg tilstede og lever seg inn i personene i boka. Sørensen klarer på en troverdig måte å beskrive det som skjer, det er så man føler smerten, lukter etc. Boka gir et aktuelt bilde av Filippinene, der det florerer med korrupsjon, narkotika, prostitusjon og fengsel. Og ikke minst, stranda nordmenn som lever et heller dårlig liv med alkohol, stoffproblemer og helseplager. Politimannen Stingo framstår som en troverdig karakter, miljøet er macho, og boken er fylt med action til siste side.
Boka ble lest både som papir- og lydbok, og jeg anbefaler den sterkt videre, dersom du ikke har lest den. Jeg angrer på at jeg ikke lest noe av Roar sine bøker før, men jeg er allerede i gang med bok nummer to om Stingo. Det skal bli spennende å se hvordan forfatteren klarer å følge opp denne strålende debuten!
Her lander terningen på en god femmer.</magellans>

Spennende bok med nokså høyt tempo.
Gode beskrivelser av orginale omgivelser i Filippinene.
Er man glad i krim er nok denne oppe og puster på terningkast 5, men er personlig litt mettet på settingen med halv-alkoholisert skilt politimann.

Hovudpersonen Stingo kunne vore ein ukjend fetter av Harry Hole. Når me møter Stein Inge Olsen, altså Stingo, i starten av boka, er han i ein elendig forfatning. Han har flytta til Filippinene etter at både ekteskap og politikarriere har havarert.

Dette er ei actionfylt forteljing med snert i. Tempoet er høgt heile vegen, og det fører til at boka vert både lettlest og fortlest. Miljøet er uvant, interessant og eksotisk. Sørensen flettar inn skildringar av det filippinske samfunnet som virkar autentiske. Det handlar om korrupte politikarar og politifolk, kinesisk mafia, agentar og dobbeltagentar, fattigdom og narkotikahandel, slum og jungel.

Magellans kors er ei underhaldande, spennande og samfunnskritisk bok, men eg tykkjer det er for mange personar, bipersonar og framande stadnamn å halda styr på. Stingo er ein anti-helt som likevel er sjarmerande og sympatisk. Han er modig og smart som MacGyver og heldig og ironisk som James Bond. Og like alkoholisert og velmeinande som "fetter" Harry Hole.

Språket i boka er barskt og kler hovudpersonen. Sjølv om handlinga ikkje er særleg truverdig (ein norsk suicidal ekspolitimann i kamp mot eit heilt korrupt samfunn..!?!) er det mykje realisme og aktuell tematikk i boka. Og - må ei bok vera truverdig for å vera god? Eg meiner nei.

Plottet er innfløkt og overraskande, men forfattaren samlar dei fleste lause trådane saman til slutt.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.