Bokelskere.no

Helt grei, egentlig litt kjedelig.

I Nu, jävlar følger vi flere personer gjennom en høstdag i livene deres. Det er 9. oktober 2009 og dagen da det ble annonsert at president Obama blir tildelt Nobels fredspris.
Den første vi møter er Therese som skal ha en etterlengtet dag alene hjemme der hun har planlagt å gjøre ingenting, noe som selvsagt skjærer seg. Feieren skal stikke innom, og dessuten så har hun sett på Facebook at naboen er hjemme. Dermed går dagen med til å gjemme seg for naboen, og passe på at hun ikke må på do når feieren kommer. Hun får også uventet besøk. Therese er høygravid med sitt tredje barn og har begynt å sette spørsmålstegn ved valgene hun har gjort i livet. Hun kjenner desperasjonen vokse i seg.
Jessica, Thereses barndomsvenninne, har også en sentral rolle i boka. På dagen for bokas handling kommer hun hjem fra Sverige for å feire bryllupet med sin svenske snekkerkjæreste. Jessica bærer på sorg og skyldfølelse i forhold til sin avdøde far. Siden hans død har hun aldri klart å ta valg. Det hun har endt med, har aldri blitt helt riktig, og denne dagen skal hun nøste opp en hel del.
Jessicas mor Lydia møter vi også. Hun har fantasivenninnen Dronning Sonja som er med henne i alt hun gjør. Hun har et anstrengt og distansert forhold til Jessica og blir skjøvet til side når hun ønsker å hjelpe til med bryllupsforberedelsene.
På Essostasjonen jobber Kevin, Jessicas ekskjæreste. Det er tolv år siden de slo opp, men Kevin sliter fremdeles med kjærlighetssorgen. Han klarer ikke komme videre i livet og drømmer fremdeles om å få Jessica tilbake. Han blir stadig påminnet av andre om Jessica og fotballproffkarrieren han gikk glipp av på grunn av en skade. Denne dagen vi møter han hender det noe som kan endre livet hans.
Forfatteren har en utrolig god evne til å beskrive de forskjellige karakterene og hva de tenker og føler. Hun bruker mye humor og dette gjør boken ekstra god. Det at bokens hovedpersoner er veldig forskjellige er også et pluss, jeg tror de fleste finner noe å kjenne seg igjen i. Det er en bok om de små ting og de store spørsmål.

ML

Jeg hørte denne på lydbok, og må si at inntrykket mitt av boka er veldig tredelt! De første cdene var jeg veldig forvirra, over alle folkene jeg ble presentert for, uten å se noen som helst sammenheng eller følte at jeg fikk noe mer enn små innblikk i veldig mange forskjellige folk sine liv.
Midt delen av boka var helt grei som lydbok da jeg var for sliten eller ikke hadde mulighet til å lese selv.
De siste cdene sleit jeg derimot med å komme igjennom. Det er bare staheten til at jeg skal fullføre bøker som gjorde at jeg kom meg igjennom.
Hadde jeg hatt denne som papirbok så den hadde måttet ha min fulle konsentrasjon er jeg slettes ikke sikker på om jeg hadde kommet meg igjennom.....
Godt å være ferdig med den så jeg kan finne meg noe helt annet!!

Dette er en herlig bok, som jeg anbefaler alle å lese.
Les hele omtalen min her (ekstern lenke)

Jeg likte boken, den skildrer forskjellige personer som man kan kjenne seg igjen i. Litt trekk for at vi følger litt for mange personer og får vite for lite om hvordan det går med de forskjellige. Også en morsom bok.

Rett og slett en god bok om menneskers usikkerhet, krav og forventninger til livet. De ulike personene må tilslutt erkjenne det som har skjedd, utfallet er individuelt og historiene flettes ganske så elegant inn i hverandre etterhvert som historien åpner seg.

Denne boken gir en fin påminnelse om at alle i forskjellige sammenhenger trenger noen å støtte seg på.

Jeg ble ganske sur på Heidi Linde da det gikk opp for meg at alle de fire hovedpersonene tenkte stygge tanker om mennesker som snakket for mye. Siden de alle hadde dette fellestrekket, følte jeg at forfatteren satt overlegen på sin høye hest - og viste hvordan de tagalle, dype personene hennes var omgitt av tomhjernede skravlekopper. Bedre å holde kjeft og la folk tro du er en idiot, enn å åpne munnen og fjerne enhver tvil?

MEN - så glemte jeg etterhvert denne (innbilte?) nedvurderingen av oss som prater i vei, for til tross for denne likheten mellom personene er de alle virkelige mennesker til å tro på. I starten følte jeg at jeg visste hvordan det kom til å utvikle seg, og jeg var redd for at det skulle bli en sånn bok helt uten slutt, i tradisjonell ny-norsk forfatterstudieflinkistradisjon, men puh! heldigvis ikke!

Kevin på bensinstasjonen og Jessica som den hjemvendte, løsrevne jenta var mennesker å bli kjent med, som jeg kunne ha kjent. Historien om Terese ble litt omstendelig, og litt usannsynlig med plutselig prat med nabo, men lett å kjenne seg igjen i, og den utviklet seg veldig fint. Lydia-kapitlene var kanskje mer fornøyelige enn egentlig ekte, og forbindelsen mellom henne og Jessica stemte ikke helt i mitt hode, men det var en original vinkling.

Jeg ville gitt denne boka en femmer, om jeg nå ga terningkast! Hun har funnet balansen som så mange mangler, en realistisk historie uten å falle for fristelsen til å gjøre alle personene underlige og sære, som så mange norske bøker og filmer gjør nå for tiden. Blir glad over at det går an!

Direkte kjedelig. Ett godt stykke uti boka innså jeg at jeg mislikte samtlige personer og deres smålige tanker og handlinger. Om det er meningen å belyse hvor trasig man kan ha det med seg selv om man kontinuerlig bare driver med og ikke tar kontrollen over eget liv, gjør forfatteren en god jobb.