"Litteraturens kraft" kan noen ganger trigge helt konkrete lengsler.
Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv
Denne boka ga meg sterk lyst til å kjøpe stripete dress, italienske fjellstøvler, intelligente bøker i paperback og store mengder vin og sigaretter.
Turistforeningens pakkeliste inneholder ikke alt dette, men turene til Tomas Espedal høres gøyere ut enn dem med 100% fornuftsscore.
Tomas Espedals bok Gå handler om hans vandringer i Norge og utlandet, blant ordknappe nordmenn, boksende munker, selvgode grekere og tyrkiske undergrunnsguider.
Smittende, intelligent, litt poserende og mest av alt velskrevet. Etter at du har lest denne boka, kommer du til å tenke på den daglige og banale gleden det er å ha føtter og evnen til å bruke dem, og lunger til å frakte deg langt av gårde.
Jeg oppfatter denne boken, som en beskrivelse av total frihet - å la impulsene og følelsene styre. I en hverdag hvor fornuften råder, blir dette bare dagdrømmer. Når boken nærmet seg slutten, begynte jeg å tenke på prisen og om det var verdt det. Uansett en strålende fortelling.
Det er godt å lese bøker der hensikten ikke er å drive frem leseren til neste side og til slutten. At jeg kan være til stede der og da. Ikke hele tiden ha fokus fremover. Link til et innlegg på bloggen min om min leseopplevelse
Det er ikke det at jeg ikke liker å gå!
Denne boken er en egotripp som ikke berører meg. En dokumentarisk fylletur-med sidespor som kan ha en viss interesse, men så destruktiv at jeg ikke får regnestykket til å gå i pluss. Hva vil Thomas? Selv ville jeg bare bevise at jeg også kan avslutte en litterær gåtur. Jeg kom i mål! Ikke klokere, ingen dannelsesreise for meg, desverre.... Men jeg er usikker på om Thomas kom i mål heller;-)