Bokelskere.no

Min andre bok av Jørgen Brekke. Tror det blir med denne..... Mindre blodig enn forrige bok og dermed mer sannsynlig, men ble litt skuffet over at den er bygd opp på samme måte som forrige bok med 2 tidsepoker flettet sammen. Bok nr. 2 fikk dermed litt "oppfølger" preg over seg, synes jeg. Pluss for god skrivestil!

Andre bok av Brekke i serien om Odd Singsaker.
Bedre enn den første. Særlig fortellingen om den forfyllede poitimester Nils Bayer (!) og hans etterforskning av et drap på en mystisk trubadur i Trondhjem på 1700 tallet er levende og flott fortalt.
Historien flettes på snedig vis inn i et drap og forsvinning sak i nåtid og vi følger da Odd Singsakers etterforskning og kamp mot både klokka, fram mot et noe ellevilt klimaks.
Her på slutten glipper troverdigheten litt taket på meg og jeg nøyer meg med en firer, også på denne boka.
Kan røpe at jeg allerede har kastet meg over bok tre; Menneskets natur.
Korrigering: Lest ferdig. And the verdict: Meget bra!! Hans beste hittil, synes jeg.

Spennende og levende beskrivelse av historien og Trondheim. Litt usannsynlig mot slutten, men det er så....

Bok nummer 2 om den trønderske etterforskeren Singsaker. En ung jente blir funnet drept. Stemebåndene er fjernet og på brystet hennes står en gammel spilledåse og spiller en gammel vuggevise. Like etter forsvinner en tenåringsjente, og kappløpet om å finne henne i live starter...

Parallelt får vi innblikk i livet som politimester i Trondheim på midten av 1700-tallet. Et lik blir funnet nakent i fjæresteinene, og krimgåten skal vise seg å ha forgreininger til nåtidens drapsetterforskning.

Nok en god krim fra Jørgen Brekke!

Dette er krimbok nr. 2 om Trondheims-politimannen Odd Singsaker. Den første boka likte eg særs godt, men for denne boka slit eg med kjensla av at det hasta litt for mykje med å kome med ein oppfølger. Ein del av handlinga, og kanskje spesielt dialogen, i den delen av boka som gjeng føre seg i notida framstend som platt og banal. Det var spesielt i første tredjedelen av boka at eg syntest dette var skjemmende.

Sånn, då er eg ferdig med det negative. For resten var egentlig bra. Plottet var brukbart, og det var passe framdrift i historia, eller historiene, for som eg delvis er inne på i avsnittet over så er der to historier i boka, ei i notida og ei frå 1767. Brekke har overgått dei fleste i å skape ein antihelt når han diktar opp 1700-talspolitimeisteren Nils Bayer. Makan til uapetitteleg fyr skal ein leite lenge etter. Men forteljinga om han er fengende.

Det at boka også inneheld ein del faktadrypp er også noko eg set pris på. Denne gangen er det svensk visetradisjon og skillingstrykk som er gjennomgangstemaet i begge historiene. Brekke er tydelegvis også glad i Trondheim, noko underteikna også er, så det er mange gode grunnar til at eg satte pris på denne boka. Eg kjem også garantert til å lese bok nr. 3.

"Drømmeløs" fortsetter på en måte der "Nådens omkrets" slutter. Samtidig som den ikke gjør det. Det går også an å lese den uten å ha lest den første boken som Jørgen Brekke har gitt ut. Men jeg anbefaler å lese de i tur og orden, da man som oftest blir kjent med personene. Synes at forfatteren gjør en veldig god jobb da han klarer å skrive en bok nummer to som er like god som nummer en. Som "Nådens omkrets" er også denne boken delt i to tidsepoker, med to saker som kanskje har en sammenheng! Dette må du selv finne ut av ved å lese den.Jørgen Brekke skriver et moderat, nesten konservativt bokmål som er lett å lese. Fortellingen er veldig omstendig men har god fremdrift. Drømmeløs” som ligger ”Nådens omkrets” svært nær, er det lett å minnes Dan Brown, altså hans stil og forfatterskap. God lesning!

To historier.
En fra nåtiden og en fra 1780.

Plottet ligner litt for mye på en amerikansk tv-serie:
-> to plot som smelter sammen til slutt.
-> alle muligheter og mistenkte elimineres etter tur, til løsningen foreligger.
-> neste episoden antydes i slutten.

Det var verken kjedelig eller stort, men jeg har allerede glemt det meste...

"Drømmeløs" av Jørgen Brekke 17.07.12 er etter min mening hakket bedre enn den første boka hans, "Nådens omkrets". I denne boka fungerer hoppingen i tidsbildet bedre. Historiene er bedre hver for seg, og trådene blir bedre samlet. Kanskje fordi det meste foregår i Trondheim. At forfatteren også er historiker, og i etterordet forklarer hva som var historisk riktig og ikke gjør at det uansett er artig med disse tilbakeblikkene. Karakterene i denne boka har også bedre troverdighet, og her er mindre "dirty tricks". At handlingen foregår i "min" by er et pluss. Noe av handlingen er til og med lagt i huset hvor hun som jeg nå deler livet med bodde før hun flyttet inn til meg.
Anbefales, og ser frem til den tredje boka som ikke skal være langt unna.

Jeg leste denne rett etter jeg hadde lest "Nådens omkrets", og det var nok en tabbe. Koblingen mellom fortid og nåtid var ganske sammenlignbar mellom bøkene, og det var dessverre litt for gjenkjennelig måten plottet var oppbygd på. For all del ingen dårlig bok, men jeg ble ikke revet med på samme måte som jeg ble da jeg leste "Nådens omkrets". Jeg likte best den parallelle historien fra 1700-tallet, med en fargerik og omfangsrik (og ganske uappetittelig) politimester med en skarp hjerne i hovedrollen.