Viser 1 til 6 av 6 omtaler
HUFF huff huff Jeg vet ikke hvor jeg skal karakterisere denne boken en fremtidskrim kanskje? Merkelig bok og nifs- skrekkelig ,skremmende i sin utforming av bakteppet for plottet ( som egentlig var helt vanlig- krimteknisk sett) Vi følger hovedpersonen- den andre får vi vite mindre om og slutten- ja den kan forstås p flere måter- den ene verre enn den andre- men det som skjer rundt dette- i samfunnet, er bare alt for lett å tenke seg blir realiteter. Jeg fikk en vekker og skal være mer bevist videre!!!!
"Men størst av alt er kjærligheten" er det inderlige buskapet i denne klimadystopiske kriminalromanen. Tro og håp er fraværende. Romanen har en foruroligende og kryptisk slutt, skrevet i en vakker, poetisk prosa som det også er rikelig av gjennom hele romanen.
Jeg har tatt en pause fra å lese krimbøker. Nordic noir har blitt for likt og det har blitt en slags konkurranse om hvem som kan være mest makaber, om hvem som har en politimann med mest mulig fæl fortid/bagasje. Begge deler er greit, men det går ofte på bekostning av fortellingen. Å lese for meg er å ta del i en historie.
Likevel lot jeg meg friste til å lese Helbrederen. Historiens dystopitrekk overtalte meg.
I Finland i en nær framtid er verden som vi kjenner den i ferd med å gå i oppløsning. Ekstremvær har gjort store deler av jorda ubeboelig.
Helsinki har blitt en lovløs storby. Kaos, kriminalitet og kynisme preger livene til byens innbyggere. Bygninger i ruiner. Tusenvis av flyktninger lever på gata. Det evige regnet.
Poeten Tapani Lethinen leter etter sin kone Johanna. Han har ikke hørt fra henne på over 24 timer. Johanna er journalist og på oppdrag for å lete etter Helbrederen. Helbrederen er en seriemorder. Han straffer de han mener er ansvarlige for de økonomiske og klimatiske problemene. Har Johanna funnet ham? Lever hun fortsatt?
Politiet mangler ressurser så Tapani legger ut på jakt. Både for å finne Johanna og for å få svarene på hvem Helbrederen er. Taxisjåføren Hamid er en bra medhjelper og sidekick. For Tapani er alt håpløst. Hamid ser håp for framtida.
Fortid og nåtid veves sammen. Tapani oppsøker Johannas arbeidssted og venner. Hemmeligheter avsløres og de gnagende tankene om man kan stole på sine nærmeste øker for hver person han snakker med.
Slutten stiller spørsmål og tvang meg til å tenke.
Håpet og kjærligheten lyser glimtvis igjennom det dystre og dramatiske.
Historien er fortalt i førsteperson og det gjør den til tider vel fortellende i stilen. En sivilisasjons sammenbrudd skildres grått og grusomt. Humoren er mørk.
Helbrederen er en god "sakte" spenningsroman med tankevekkende tema.
Historien har en moralsk nerve det er umulig å ikke bli påvirket av. Vissheten om at i deler av verden lever mennesker i en hverdag lik den som er beskrevet i boka er deprimerende. Gjør vi nok for at våre barn skal unngå en verden i kaos?
Denne boka fungerte ikke for meg, og klarte aldri å opparbeide en spenning slik en slik roman bør.
Dette er en finsk, dystopisk, dyster fremtidsroman og stort mørkere kan det ikke bli. Men samtidig er den så levende og full av optimisme at det ble en av de største leseropplevelsene jeg noen gang har hatt. Les hele min omtale på ritaleser.com
Sist sett
