Bokelskere.no

Konseptet med å finne bilder fra gamle dager og å dikte en historie rundt disse, appellerte til meg. Jeg valgte å lese denne pga en leseutfordring og fordi jeg som lærer liker å ha bøker å anbefale ungdommene mine. Jeg leste den på engelsk samtidig som jeg hørte den på lydbok - det synes jeg fungerer veldig bra - får engelsk inn på to måter. Jeg synes historien var veldig spennende. Dette er en ungdomsroman jeg kan anbefale til andre - tror ungdommene vil like den.

God start, men tapte seg veldig
Jeg kjøpte rett og slett ikke historien, og da den begynte å utarte, ble den for sær. Jeg har både Hitchhiker'n og Harry Potter på topplisten min, så jeg er egentlig glad i slike bøker. Skal du lese fantasy, må du akseptere drager, og skal du lese sci-fi, må du regne med aliens. Men "peculiar children"? Nei, sorry.

Fascinerende fotografier, men slapp historie ...

Under hele oppveksten har Jacob hørt på bestefarens fantastiske og veldig utrolige historier. Han fortalte ofte historier fra et barnehjem han bodde i, og der som barn selv bodde han sammen med andre barn som hadde rare og underlige evner. Jacobs bestefar har gamle fotografier av disse barna og Jacob tror på det bestefaren forteller. Men jo eldre Jacob blir, jo mindre tror han mindre på bestefarens rare historier. Etter en tragisk familiehendelse får tenåringen Jacob større forståelse for bestefaren. Jacob og faren hans drar til en øy utenfor Wales. Øya er isolert og har en mystisk atmosfære og det er også øya hvor barnehjemmet hvor bestefaren hans var før i tiden skal ha funnet sted. På denne øya føles det for Jacob å være på et eventyr der han vil vil få mulighet til å jobbe med tapet over bestefaren, og muligens finne ut hva øya skjuler. For han er sikker på at dette er ingen vanlig øy ...

Mye omtalt
Miss Peregrine og øyas hemmelighet er en mye omtalt bok. Den har fått mange blandete tilbakemeldinger, men har stort sett fått skryt. Miss Peregrine og øyas hemmelighet er første bok i en serie. Det har kommet ut to andre bøker allerede og tror også at fjerde bok er planlagt. Uansett, jeg har bare lest den første og det blir for meg den siste. Så jeg har ikke tenkt å lese resten av serien.

Grunnene til det er mange. Dette er en bok jeg så gjerne ville like for det virket som min sjanger. Omslaget og baksiden viser "småskumle" bilder, og boka virker som å passe horrorsjangeren, men det gjør den ikke. Innholdet viser tydeligere mysteri og fantasy fremfor horror. Det er ikke hovedgrunnen til at denne skuffer meg, men hverken bildene eller innholdet veier opp for hverandre. Bildene i seg selv er forunderlige og fascinerende, men i sammenheng med innholdet blir de bare bleike.

Noen gode utgangspunkt
Det som er styrken i boka er forholdet til Jacob og bestefaren som har et nært forhold. De har disse historiene til bestefaren hans til felles. Man blir også vitne til Jacobs forandring både som tenåring og hvordan han reagerer etter bestefarens død. For hvordan kommer man over en person som har betydd så mye? Og hvor mye vet man egentlig om sine nærmeste? Boka handler nettopp om å gå sine egne veier og stå for det man tror på, rett og slett.

Ransom Riggs har levert et spennende og annerledes konsept, men dessverre klarer han ikke å gjennomføre det hele veien. Jeg syntes det var mer spennende å se på fotografiene fremfor å lese historien, og jeg syntes ikke at evnene som barna visstnok hadde hverken var imponerende eller spesielt urovekkende. Hele historien var ikke så spennende og unik som jeg så for meg at den skulle være og det ble en nedtur. Jeg vet man ikke skal ha høye forventninger og det har jeg sluttet med for lenge siden for da blir man ikke så lett og fort skuffet.

Miss Peregrine og øyas hemmelighet hadde et uvanlig konsept som kunne ha blitt til noe større. Jeg kan godt forstå hvorfor så mange liker denne boka, men for meg ble den dessverre noe barnslig og lite engasjerende. Jeg forventet meg et fyrverkeri av spenning og en uforglemmelig bok. For min del ble det bare grei lesing og jeg likte å de gamle fotografiene bedre enn selve historien. Det ble bare ikke den spesielle leseopplevelsen man tror man vil få fra en slik bok.

Terningkast: 2.5

Kjøpte denne boka for 2-3 år siden pga tittelen og coveret, i håp om at innholdet skulle være like creepy. Jeg fant siden ut at den ikke er no' skummel, men var likevel gira på å lese den. Leste den ut i dag, og tankene mine kan vel summes opp med et "meh". Konseptet er bra, men funker dårlig. Man legger lett merke til at forfatteren bare fant noen kule bilder han ville lage bok av men ble fortalt han måtte finne på en historie rundt dem, så han fant på et eller annet som bare sånn passe passer til bildene.

Boka startet bra synes jeg, helt til Jacob møtte "the peculiars". Etter det minnet historien mer om Michael Grants Gone enn det som man kanskje forventer av coveret og sammendraget. Men der Gone er en ordentlig spennende page turner, er Miss Peregrine's ganske flat og intetsigende. Jeg er interessert i å se hva Tim Burton gjør med filmen da, liker jo som oftest det han kommer med.

Ville nok anbefalt denne boka til et litt yngre publikum, kanskje 12-16.

Boka la an en veldig "creepy" og forstyrret stemning og jeg bygget meg opp forventninger deretter, og ble litt skuffet da historien tok en helt annen retning. (Derfor en 5'er) Men for en retning! Ekkel, skummel, håreisende og veldig, veldig bra! Man blir så revet med at det føles ut som man er en del av karakterene. Jeg har kun lest den på engelsk, og vil derfor anbefale andre å lese den på engelsk fordi jeg tror noe av det som gjør boka så bra vil forsvinne i en oversettelse.

Artig å se hvor ulikt andre boklesere har vurdert denne boka. Selv elsket jeg den! Konseptet med å finne bilder fra gamle dager, og å dikte en historie rundt disse, appellerte til meg. Historien var veldig spennende, jeg klarte knapt å legge boka fra meg. Jeg har anbefalt den til andre. En venninne synes den var så skummel at hun ikke ville la datteren (10) lese den. Selv opplevde jeg den ikke slik - og 10 åringen min tok ikke skade av den :-) Anbefales både for voksne og ungdom!

En artig fantasyroman med tidsreisemotiv. Underholdende og en del nyskapende trekk. Denne kommer mange elever til å like!

Jeg lot meg fenge av bildene og konseptet; at boken er inspirert av, og dels basert på (fantasier rundt) tildels spennende gamle bilder forfatteren selv har samlet, eller lånt av andre samlere. Om boken levet opp til forventningene? Nja, ikke helt. Den var rett og slett ikke "peculiar" nok når alt kom til alt. Men det var noen interessante premisser, og det hele ble såpass underholdende til at jeg triller en svak firer på terningen. Og jeg kommer til å holde et halvt øye etter forfatter Riggs videre.
Etter å ha postet omtalen ser jeg - fra en annen omtale - at dette er ment som en barne/ungdomsbok. Nja, igjen. Men det forklarer i kanskje hvorfor forfatteren ikke har tatt konseptet "helt ut".

I utgangspunktet var det ideen om å skrive en roman rundt en samling gamle fotografier, som appellerte til meg. Og for en roman! Her er det spenning, følelser, skjønnhet, grøss, historie, slektskap og kjærlighet. Og mer. Dyptpløyende så det holder, men likevel lettlest. Men dette er IKKE en barnebok! Hvor får forlaget målgruppa 8-12 fra? Jeg, og flere med meg, mener at dette er typisk "ung voksen", dvs ungdomsskole og videregående og oppover.