Viser 1 til 10 av 15 omtaler
Spennende psykologisk krim. Litt mye grusomheter. Men MÅ lese neste!
Nei, denne var ikke for meg. Hvis jeg begynner med en sekser på terningen og så trekker fra en for hver ting jeg ikke likte, blir det sånn:
5. Manglende troverdighet. Splittede personligheter er uhyre sjelden. Her renner de inn. Det blir teit.
4. Dårlig oversettelse og manglende språkvask. Masse feil i preposisjoner og andre småord, direkte fra svensk? Og nei "syre" er ikke en av de fem livsviktige tingene. "Oksygen" heter det på norsk. Dessuten brukes feil apostrof i alle engelske sitater. Jeg får spasmer av sånt.
3. Unødvendige frampek. Jada, det er min kjepphest. Kapitler som slutter med "Hun skulle bare visst hva som skulle skje om kort tid"-liknende fraser gjør meg mektig irritert.
Personlige oppheng? Javisst. Men så trenger jeg ikke være det døyt objektiv her. En treer til Kråkejenta.
Bare ekkel..!!! Tror jeg leste ca 100 sider..
Kråkejenta av Jerker Eriksson og Håkan A Sundquist er også en bok jeg har hatt ulest i hylla en stund. Jeg lastet den ned fra Storytel og hørte den i går og dag. Jøje meg for en spennende og velskrevet bok. Den inneholder også mye om dissosiative lidelser, og man får forklaringer på hvorfor pasientene til psykologen Sofia er som de er, dog uten at det blir belærende. Sofia bistår politiet som sakkyndig . Boka handler om barn som blir funnet bestialsk mishandlet og drept. Stikkord ellers er barnesoldater, menneskehandling, unger som ingen etterlyser, som ikke finnes, seksuelle overgrep, pedofili, samliv. Boka er ganske grusom, og det er egentlig alt for fæle detaljerte skildringer av en del ting her for meg, men siden boka ellers var så bra, kom jeg meg gjennom den ganske fort. Jeg tror jeg må lese den neste for å høre hvordan det går med Victoria Bergmann, Sofia, etterforsker Jeanette Kihlberg og sønnen Johan.
Godt skrevet psykologisk krim, men veldig kvalmende!
«Psykologisk thriller» er ein merkelapp som har blitt satt på denne boka. Det tok ei stund før eg forstod kvifor, for mesteparten av boka har karakter av ei alminnelig krim-historie, om enn med noko mørkare undertonar og meir bisarre detaljar enn vanleg. Men med drygt 100 sider att av boka blei det etter kvart klart at «psykologisk» er ein grei merkelapp.
Boka handlar om politietterforskaren Jeanette Kihlberg, som på det private planet ser at ekteskapet er i ferd med å gå dukken og på jobb leiar etterforskinga av ein serie bisarre drap på barn, og om psykologen Sofia Zetterlund som slitest mellom meiningslause men lukurative oppdrag for velståande klientar og mindre lukurative men desto meir meiningsfylte oppdrag for det offentlege der ho utgreier eller behandler traumatiserte menneske. Dei to hovudpersonane kjem i kontakt på grunn av drapssaka Jeanette etterforsker.
Forteljinga er godt oppbygd, perspektivet skifter frå kapittel til kapittel, og der er også ein del sprang i tid. Men det er aldri vanskeleg å henge med på handlinga, sjølv om det også er slik at ein får servert enkelte detaljar undervegs som først gjev meining lenger ute i boka.
Ein del av handlinga i boka dreier seg om incest og om ekstrem vald mot barn, og av barn. Dette er sjølvsagt sterk kost, og ulike lesarar vil nok reagere ulikt på dette. Men eg meiner at forfattarane trass alt har beholdt ein viss distanse i dei mest kvalmande skildringane, dersom forfattarane utelukkende var ute etter å sjokkere kunne dei fort funne på å male ut groteske detaljar på ein mykje meir påtrengende måte.
Dette er den første boka i ein trilogi. Eg kjem nok til å lese dei to andre bøkene også, men sjølv om eg likte Kråkejenta så var den ikkje så bra at eg straks spring for å handle dei to neste. Det blir nok å plukke dei opp på salg eller eit kvart dersom eg finn dei til ein rimeleg nok pris.
Irriterende bok!
Dette er rett og slett en ganske uhyggelig, og samtidig spennende bok.
Boka har to hovedpersoner, Jeanette som er kriminalbetjent og psykologen Sofia.
Jeanette etterforsker mordene på flere unge gutter som er dumpet ulike steder i Stockholm, saken er vanskelig, og hun opplever liten støtte fra sine overordnede. Samtidig sliter hun og kunstnermannen Åke, han har i alle år ventet forgjeves på å gjøre gjennombrudd med sine malerier - de siste 20 årene har han ikke lykkes, og det er Jeanette som forsørger familien.
Sofia driver en psykiatrisk klinikk hvor hun i hovedsak har pasienter av typen "utbrente toppledere og realitystjerner". I tillegg har hun noen pasienter med langt alvorligere lidelser, og i arbeidet med disse føler hun at hun virkelig kan gjøre en forskjell som betyr noe.
Sofia har også tidligere jobbet som hjelpearbeider for Unicef i Sierra Leone, og det er derfor hun blir spurt om å ta inn den tidligere barnesoldaten Samuel fra Sierra Leone som pasient. Når Samuel senere blir funnet drept møtes Jeanette og Sofia og et meget spesielt samarbeid starter.
I mellom kapitlene om Jeanette og Sofia møter vi Victoria Bergman - eller Kråkejenta, og jeg må bare si at detaljene fra hennes barndom er groteske og nesten ubehagelige å lese om. Likevel er disse delene med å skaper resten av handlingen.
Boka er godt skrevet og så spennende at jeg nesten ikke hadde tid til å legge den fra meg. Det er godt driv i handlingen og selv om jeg mistenkte både den ene og den andre underveis fikk jeg meg en skikkelig overraskelse etter hvert.
Kråkejenta er første bok i en trilogi, og derfor er den ikke avsluttende, og jeg antar - og håper - at bok 2 Sorgens ild fortsetter der denne avslutter. Jeg er i hvert fall veldig spent på fortsettelsen, og kommer til å lese de 2 neste også.
Jeg gir Kråkejenta terningkast 5.
Kjempe god bok, som absolutt anbefales! Greide ikke å legge den fra meg, selv om det var veldig mye ekkelt som skjedde i den. Jeg ble uvel flere ganger, men måtte bare lese videre allikevel. Slutten på boka er spennende, og jeg måtte derfor lese neste bok også :)
Vil gjerne lese mer av denne forfatteren!
Sist sett
