Bokelskere.no

Absurd roman om enkeltmennesket i en totalitær verden.
Hva skal man si til en roman som opererer med en innledning på over nitti sider full av parenteser og innskutte setninger før leseren kommer til kapittel 1 der den «egentlige» romanen begynner? Vel, en nobelprisvinners bøker skal vel ikke nødvendigvis være lette å lese, men Kertész setter sannelig leseren på en prøve, ikke minst fordi den «egentlige» romanen synes å forekomme i en drømmeverden som hos Kafka eller for den saks skyld Swift. Flere ganger forteller da også forfatteren at hovedpersonen Steiner (uten fornavn), er søvndrukken, søvnløs, eller i ferd med å våkne. For hovedpersonen er må vite transportert med fly til hovedstaden i et annet land, hvor han mer eller mindre må starte livet på nytt. Men siden boka er skrevet i perestroikaens tid (1980-tallet), kan vi tenke oss at Steiners nye by bare et vrengebilde av hans hjemby Budapest under en mild form for stalinistisk diktatur.

Hvordan kan den frie vilje overleve hvor folk stadig blir herset med og utsettes for beordringer ikke minst med hensyn til valg av arbeid? Dessuten arbeid som enten virker meningsløst eller mer som en straff. Etterhver ble jeg likevel sugd inn i denne romanen om enkeltmenneskets skjebne i en totalitær verden. Fiasko har også preg av en gammeldags rammeroman med flere lag av fortellinger og til og med et innlagt, ufullført essay om bøddelen. Oversettelsen ved Kari Kemény må ha vært en utfordring, men virker overbevisende god.